Redigerer Lunner kirke (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Lunner kirkegård.JPG|miniatyr|venstre|Lunner kirke har [[kirkegård]] med [[leggplass]]. Den eldste delen er fra [[middelalderen]].{{foto|Jan-Tore Egge, 2013}}]]
=== Kirkebygget ===
Lunner kirke ble opprinnelig reist i middelalderen som en enskipet langkirke av stein, med et rundt [[vesttårn]] foran. Tårnet hadde bare adkomst fra kirkerommet via vestveggen, så det kan ha fungert som et slags tilfluktssted.<ref name="Bugge (1932)"/> I dagens kirke utgjør det gamle middelalderskipet den østre korsarmen og er nå koret. Et prestesakristi og et dåpssakristi ble reit i [[1928–1930]], da kirken også ble restaurert innvendig.<ref name="Bugge (1932)"/> Etter ombyggingen i 1780-årene ble det reist en skillevegg midt i skipet, som utgjorde bakveggen i koret. Bak skilleveggen ble de innredet til prestesakristi og dåpssakristi. Etter at de to nye sakristiene ble reist utenfor kirken, ble denne skilleveggen fjernet og alteret og alterringen flyttet lengst øst (inn) i skipet, som derfor da i sin helhet ble kor. Den gamle rundbueportalen står i sørveggen innenfor prestesakristiet. Dåpssakristiet står på nordsiden og ble fornyet og påbygget i 1992. Mmiddelalderdelen i stein skal fortsatt ikke være restaurert.

Kirken ble solgt til privat eie under en kirkeauksjon i [[1722]], hvoretter nytt [[skjøte]] ble utstedt den [[16. august]] [[1723]]. Kjøpesummen var 200 [[riksdaler]]. Kirken ble etter hvert for liten og rundtårnet var begynt å forfalle. Tårnets forfallenhet ble alt bekreftet i en besiktelse datert [[17. august]] [[1673]], men da står det «''noget nederfallen''».<ref name="Bugge (1932)"/> Av en besiktigelse datert [[3. juli]] [[1686]] framgår det imidlertid at ikke bare spiret, men også tårnets overparti kan ha vært av treverk.<ref name="Bugge (1932)"/> I 1699 var tårnet «''baade inden oc uden... forraadnet oc brøstfeldig oc stod paa fald''», så det ble restaurert.<ref name="Bugge (1932)"/> I [[1780-årene]] ble derfor kirken ombygd til [[korskirke]], og den opprinnelige vestveggen og det rundtårnet ble revet. Tre korsarmer ble deretter [[lafteverk|laftet]] opp av [[tømmer]].<ref name="Bugge (1932)"/> Kirken forble i privat eie inntil [[31. januar]] [[1831]], da det ble inngått et [[rettsforlik]] mellom de daværende kirkeeierne og [[allmue]]n i Jevnaker og Lunner om at de sistnevnte skulle overta eierskapet til begge kirkene.

Det opprinnelige [[kirkeskip|skipet]] og [[kor (arkitektur)|koret]] hadde samme bredde.<ref name="Bugge (1932)"/> I middelalderskipet var det to portaler i sørveggen, hvorav den ene var rundbuet og satt lengst vest på veggen, og den andre var spissbuet og satt litt øst for midten av veggen.<ref name="Bugge (1932)"/> Sørportalen i det opprinnelige skipet har trekløverformet bue, noe som tyder på at den er laget på [[1200-tallet]]. Flere portaler har det heller ikke vært, ifølge en besiktigelse datert [[17. mai]] [[1740]]. Besiktigelsen nevner kun «''Den Wæstre store Dør''» og «''Kiercke Døren i Sanghuset''».<ref name="Bugge (1932)"/>  Av vinduer er bare det lille spissbuede vinduet i østveggen som er opprinnelig, men det kan også ha vært små vinduer i sørveggen i [[middelalderen]], der de to nåværende vinduene står. Nordveggen har ikke hatt vinduer.<ref name="Bugge (1932)"/> Korets sørportal og det spissbuede vinduet i østveggen er tegn på at koret trolig ble ombygd på 1200–1300-tallet.<ref name="Bugge (1932)"/>

=== Rundtårnet ===
Fundamentet til rundtårnet av stein ble avdekt under en restaurering av kirken i [[1987]]–[[1988]]. Den ytre diameteren på tårnfoten måler cirka 5,4&nbsp;m, mens den innvendige diameteren har vært cirka 2,8&nbsp;m.<ref name="Bugge (1932)"/> Tårnet var det eneste kjente runde kirketårnet i Norge. Over tårnfoten ble det etter restaureringen lagt et glassgulv, slik at gjester til kirken kan se den opprinnelige konstruksjonen. Rundtårn, som bare var tilgjengelig fra kirken, er ellers kun kjent fra [[St Magnus Church]] i [[Egilsay]] på [[Orknøyene]] og noen [[Skåne|skånske]] og [[Slesvig|slesvigske]] kirker fra romansk tid. Rundtårnet ved Lunner kirke kan derfor ha blitt reist med forbilde i skånsk tradisjon, gitt at deler av [[Øst-Norge]] på 1100-tallet nok var under en viss påvirkning av det nyopprettede erkebispesetet i [[Lund (by)|Lund]] i [[Sverige]] på denne tiden.<ref name="Bugge (1932)"/>

=== Kirkeklokkene ===
Ifølge [[Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77|Povel Huitfeldts Stiftsbok]] fra 1574–1577 fantes det to [[kirkeklokke]]r i [[klokkestua]] på rundtårnet og ei håndklokke i kirken.<ref name="Bugge (1932)"/> Etter ombygging til korskirke fikk kirken en åttekantet [[takrytter]] med klokkestue og høy hjelm med spir. Takrytteren er plassert i krysset mellom korsarmene. Sannsynligvis ble de to gamle klokkene flyttet over til den nye klokkestua. Dagens kirke har også to kirkeklokker, men disse er fra henholdsvis 1860 og 1863. Klokka fra 1860 ble støpt av [[Olsen Nauen Klokkestøperi|O. Olsen Nauen]] ved [[Tønsberg]] og har inskripsjonen «''Bekosted aar etter Kristi Fødsel 1860 av Lunder menighed, støbt av O. Olsen Nauen''».<ref name="Rasmussen (1993)"/> Klokka fra 1863 ble støpt av [[Holte klokkestøperi|A. O. Holte]] på [[Kolbu]] på [[Toten]] og har inskripsjonen «''Til hellige tempel dig kalder min røst, kom hid du bekymred hierte. Her finder du hvile, her rækkes dig trøst, av ham som paatog sig din smerte aar 1863 er denne klokke støbt av A.O. Holte paa Toten''».<ref name="Rasmussen (1993)"/>

=== Kirkeorgelet ===
Det første [[orgel]]et i kirka var et lite orgel som kom fra Toten i 1783 og trolig var bygget av Christian Engelstad, som virket der mot slutten av 1700-tallet og på begynnelsen av 1800-tallet. I 1892 fikk kirken et nytt og større [[pipeorgel]] med 10 stemmer og pedaler. Dette ble bygget på [[Kongsberg]], men om det var et produkt av orgelbygger [[Gustav O. Næss]] er uklart. Dette ble i sin tur byttet ute med et nytt mekanisk pipeorgel med 20 stemmer, bygget ved [[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk]] i [[Snertingdal]] i 1969. I forbindelse med restaureringen i kirka i 1987–1988 ble orgelet plukket ned og overhalt. Samtidig ble vestveggen bak orglet bygget ut og isolert for å skåne det mot ytre temperatursvingninger.

=== Relieffene i sandstein ===
På de utvendige kirkeveggene er det murt inn 9 [[relieff]]er i [[sandstein]], som forestiller mennesker, dyr og fantasidyr. Disse tidfestes gjerne til 1100-tallet og kan være fra de revne delene av middelalderkirken, som rundtårnet. I steinveggen, som var en del av den opprinnelige vestveggen, bak prekestolen finns dessuten et ødelagt relieff, som imidlertid bare kan sees ved å fjerne en luke i panelveggen. Det har altså vært minst 10 slike relieffer. Ingen annen bygdekirke har så mange relieffer i stein.

Relieffene er plassert på steinkirkens sør- og østvegg, og på [[sakristi]]et. På hver side av portalen finnes to langsmale relieffer. Det til høyre har to engler som bøyer seg mot hverandre og det til venstre tre mannsansikt omgitt av en ranke. Ett av relieffene viser en [[løve]] med gapende kjeft, så følger en [[kentaur]] som skyter med bue på relieff 2, og deretter en mann som griper seg om skjegget med den ene hånden på relieff 3.
<gallery>
Lunner church, ornament 1.jpg|Løvehode
Lunner church, ornament 2.jpg|Kentaur med pil og bue
Lunner church, ornament 3.jpg|Mann med skjegg (skjeggtrekker)
Lunner church, ornament 4.jpg|Engler
Lunner church, ornament 5.jpg|Mannsansikter og ranke
</gallery>