Redigerer Luis de Góngora (avsnitt)

==Biografi==
Allerede som 15-årig student i [[Salamanca (Spania)|Salamanca]] ble Góngora kjent som en bråkmaker, og på tross av den geistlige karrieren han slo inn på, var han opptatt av verdslige sysler som kortspill, tyrefekting og kjærlighetseventyr. Typisk nok handler hans kjærlighetsdikt også om konkret jordisk kjærlighet i motsetning til hans forgjengere, som [[Teresa av Ávila|Santa Teresa de Jesús]] og [[Johannes av Korset|San Juan de la Cruz]], som beskrev kjærligheten til Gud i nærmest erotisk språkdrakt. <br />

Han reiste mye omkring i Spania og skaffet seg mange uvenner, blant annet  forfatterne [[Francisco de Quevedo|Quevedo]], [[Lope de Vega]] og [[Miguel de Cervantes|Cervantes]]. Sistnevnte uttrykte likevel i diktet  ''Viaje del Parnaso'' (Reise til Parnasset) en uforbeholden beundring for Góngoras dikterkunst. <br />

I 1617 fikk han stillingen som slotts[[kapellan]] hos [[Filip III av Spania]], men ansettelsen ble kortvarig, og de siste årene i [[Madrid]] skal han ha levd en nokså karrig tilværelse, før han ble syk og flyttet tilbake til Córdoba. Det er noe uklart om avgangen fra slottskapellanstillingen hadde sammenheng med Quevedos anklage mot Gongora for [[sodomi]], noe som var belagt med [[dødsstraff]]. På bakgrunn av denne anklagen har det vært antatt at Gongora var [[homoseksuell]]. <br />

På tross av at Góngora mer eller mindre ufrivillig startet en egen stilretning i spansk lyrikk, kalt [[kulteranisme]]n, og fikk en rekke tilhengere, ble han nærmest glemt av ettertiden. I 1927 fikk imidlertid verkene hans fornyet interesse, i forbindelse med markeringen av at det var 300 år siden hans bortgang. I Spania oppstod i etterkant av 300-årsmarkeringen en gruppe kunstnere som kalte seg [[Generación del 27]] ''(Generasjonen av -27)'', denne gruppen bestod hovedsakelig av lyrikere, deriblant [[Federico García Lorca]], og de var sterkt inspirert av Góngoras dikterkunst. I nyere tid blir Góngora regnet som en av Spanias største diktere gjennom tidene.