Redigerer Luigi Maglione (avsnitt)

== Liv og virke ==
===Bakgrunn===
Maglione var [[seminarist]] ved [[Almo Collegio Capranica]] i [[Roma]], der en av hans medstudenter var [[Eugenio Pacelli]], og studerte ved forskjellige romerske universiteter. Han tok doktorgrader i katolsk teologi og i filosofi.

Han ble presteviet 25. juli 1901 og arbeidet som kapellan i [[erkebispedømmet Napoli]] til 1908. Ved siden av dette studerte han videre.

=== Det pavelige diplomati ===
Etter tre års utdannelse ved [[det pavelige diplomatakademi]] trådte han i 1908 inn i det pavelige diplomatis tjeneste og arbeidet frem til 1918 i [[Statssekretariatet]] i [[Vatikanet]]. I årene 1915 til 1918 underviste han dessuten ved det pavelige diplomatakademi.

=== Folkeforbundet ===
I 1918 utnevnte pave [[Benedikt XV]] ham til midlertidig pavelig representant til [[Folkeforbundet]] i [[Sveits]].
=== Erkebiskop, nuntius til Sveits ===
Den 1. september 1920 ble Maglione utnevnt til [[titularerkebiskop]] av ''[[Caesarea in Palaestina]]'' og til [[apostolisk nuntius]] for Sveits. Han ble bispeviet den 20. september 1920 av kardinal [[Pietro Gasparri]]. Medkonsekrerende var kurieerkebiskopen [[Bonaventura Cerretti]], og [[den apostoliske nuntius]] til [[Nederland]], erkebiskop [[Lorenzo Schioppa]].

=== Nuntius til Frankrike ===
Fra 1926 til 1935 var han deretter apostolisk nuntius i [[Frankrike]]. Ved ankomsten i Frankrike ble han antatt å være pro-tysk og holdt noe på avstand, men han ble etterhvert meget godt likt av den franske regjering.{{tr}} Han skal i sin tid i landet ha hatt innflytelse på utformingen av [[Hoare-Laval-pakten]] under [[den andre italiensk-abessinske krig]].<ref>TIME Magazine. [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,789536,00.html?iid=chix-sphere The Triple Tiara] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,789536,00.html?iid=chix-sphere |date=20121026071051 }} 20 March 1939</ref>

=== Kardinalprefekt ===
I 1935 utnevnte pave [[Pius XI]] ham til [[kardinalprest]] med [[titulus|titularkirken]] ''[[Santa Pudenziana]]'' og gav ham i 1938 ledelsen av Konsilskongregasjonen (senere [[Klerus-kongregasjonen]]).

=== Kardinalstatssekretær ===
Få dager etter valget av pave [[Pius XII]] ble Maglione av denne i mars 1939 utnevnt til kardinalsstatssekretær, det vil si som Pavestolens utenriksminister. Som den viktigste samarbeidspartner av Pius XII under andre verdenskrig var kardinal Maglione involvert i Den hellige stols arbeid for å redde flest mulig jøder fra nazistenes utryddelse.{{tr}} Maglione gav det pavelige diplomati beskjed, og i den grad mulig, økte midler, til å gripe inn i favør av jødene ble forfulgt eller levde under trussel om å bli deportert.

Han døde den 22. august 1944 i Casoria og ble også begravet der.