Redigerer Ludwik Lejzer Zamenhof (avsnitt)

== Liv ==
=== De første år, 1859-1885 ===
Zamenhof ble født i byen Białystok i Polen, som den gang lå i [[det russiske keiserdømmet]]. Han ble født den 3. desember etter den [[juliansk kalender|julianske kalender]], den 15. desember etter den [[gregoriansk kalender|gregorianske kalender]], og den 19. [[Kislév]] etter [[det jødiske året]].

Han var sønn av språklæreren [[Mordeĥaj Zamenhof]] og Liba Rochla Szolemowna (født Sofer). Hans familie var jøder fra [[storhertugdømmet Litauen]], men anså seg ikke som [[litauisk]]-talende. Han regnet seg selv som russisk hebreer.

Hans mor snakket til ham på [[jiddisk]], hans far på russisk, som også var språk han fikk undervisning i. I et brev av 8. mars 1901 (til Th. Thorsteinsson) skrev Zamenhof: «Mitt morsmål er russisk; men nå snakker jeg mer polsk...» Til sine egne barn snakket han polsk hjemme. Dessuten lærte han seg tidlig tysk, fransk, hebraisk, foruten [[gammelgresk]], latin og engelsk på skolen. Det synes som om han hadde noe kunnskap om spansk, litauisk og [[volapük]]. Av eget utsagn snakket han flytende polsk, russisk og tysk, og litt dårligere på fransk.

Han studerte medisin i [[Moskva]] (1879–1881) og [[Warszawa]] (1881–1885).

Først var Zamenhof russisksinnet, men på grunn av [[pogrom]]ene i 1881/82 sluttet han seg til den tidlige [[sionisme|sionistiske]] bevegelsen, som oppfordret jødene til å emigrere samlet til et annet land for å skape en jødisk stat. Først tenkte han på et eller annet sted på det amerikanske kontinent, etterpå på Palestina. Allerede i 1885 hadde han kommet fram til at sionismens mål, et jødisk hjemland i Palestina, var urealistisk: det hebraiske språk var ifølge ham døende, og nasjonsfølelsen mellom jøder var feilaktig anslått. Og aller viktigst, Palestina ville vært for smått for alle jøder. Det ville ha vært plass for maksimum to millioner jøder, og resten hadde måttet forbli utenfor. I stedet for foretrakk han en framtid hvor jøder var trygge i verden, hvor religions- og språkbarrierer skulle være brutt ned eller tilbakelagt. Dette bragte ham på ny til en internasjonalistisk tanke. Nå ble den språklige siden av hans streben til språket Esperanto, den idealistiske siden av «[[homaranismo]]».

=== Arbeidsliv og Esperanto, 1885-1917 ===
[[Fil:Unua libro per russi - 1887 - 1a edizione - copertina fronte.jpg|thumb|right|Unua libro - 1887]]
[[Fil:1910-Universo-p322-llzdet.jpg|thumb|right|Zamenhof på sitt kontor, ca. 1910]]
Hans første [[planspråk]]prosjekt, som gikk under navnet «Lingwe universala», var ferdig allerede i [[1878]], da Zamenhof fremdeles gikk på gymnaset. På fødselsdagen sin det året sang han med sine venner en sang på det språket. I 1881 starta han et nytt prosjekt, og i [[1885]] hadde han dette prosjektet mer eller mindre ferdig, og i 1887 publiserte han det – Esperanto.

26. juli 1887 kunne han gi ut den første boka, i ettertid kalt nettopp for [[Unua libro]], takket være økonomisk hjelp fra faren til Klara Zamenhof (født Silbernik), som han giftet seg med samme år. I denne perioden ble hans to første barn født, Adam (1888) og Sofio (1889). I 1904 fikk han datter nummer to, [[Lidia Zamenhof|Lidia]].

I håp om å finne bedre arbeid, kom Ludwik Zamenhof til [[Hrodna]] i 1893, hvor han åpnet et øyelegekontor.

I Hrodna hadde Zamenhof ikke bare en privat legepraksis, men han var også aktiv i Hrodna fylkes legeforening.

I 1889 var medgiften til kona oppbrukt, på grunn av Esperanto og fordi Zamenhof måtte hjelpe sin far. Zamenhof måtte begynne som lege igjen, men hadde i lang tid vanskeligheter med å få nok arbeid (dvs. betalende pasienter) for å leve av, og måtte i noen år la Esperantoen ligge. Zamenhof forlot Hrodna til fordel for Warszawa i 1897. Der bodde de i et fattig hebraisk kvartal. Først omkring 1900 ble det noe bedre for ham økonomisk.

Fra omtrent samme tid fikk Esperanto mer suksess, i Vest-Europa. Som medarbeider for tidsskriftet ''La Revuo'' og skribent for utgiveren ''Hachette'', tjente han nok til å reise på Esperanto-verdenskongresser. Den første kongressen, i franske [[Boulogne-sur-Mer]], var hans første fritid på tyve år, mente hans bror Leon. Zamenhof reiste til alle verdenskongressene og noen ganger også til badesteder i Tyskland og [[Østerrike-Ungarn]].

Den [[første verdenskrig]] brøt ut, da han var på reise til Paris for den 10. verdenskongress i 1914. Fordi Tyskland og Russland nå kriget mot hverandre, kunne han ikke komme seg tilbake. Etter en to ukers reise gjennom Skandinavia, kom han seg tilbake til Warszawa. I Warszawa brukte han tiden særlig til oversettelse, av [[H.C. Andersen]]s eventyr og også deler av det gamle testamentet. På grunn av sykdom måtte han slutte som lege, og hans sønn Adam overtok legekontoret.

Zamenhof døde 14. april 1917.<ref>{{Kilde www|tittel=Österreichische Nationalbibliothek - Ludwig Lazar Zamenhof |url=http://www.onb.ac.at/ev/collections/esperanto/Planned_languages_Ludwig_Lazar_Zamenhof.htm |verk=www.onb.ac.at |besøksdato=2015-10-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150924060531/http://www.onb.ac.at/ev/collections/esperanto/Planned_languages_Ludwig_Lazar_Zamenhof.htm |arkivdato=2015-09-24 }}</ref> Begravelsen fant sted 16. april. Allerede fra omtrent 1900 hadde han lidd av svakt hjerte og mangel på puls i bena.

===Familie===
[[Fil:Lidia Zamenhof 1933.jpg|thumb|[[Lidia Zamenhof]] (født 1904) ble drept i [[Treblinka]] høsten 1942 (foto 1933).]]
[[Fil:Familio Zamenhof 1935.jpg|thumb|Fra venstre: Wanda, Adam og Zofia Zamenhof. Barnebarnet [[Louis-Christophe Zaleski-Zamenhof]] (født 1925) i kortbukser til høyre. Wanda og Louis-Christophe unnslapp så vidt deportasjon til [[Treblinka]], Zofia ble drept i Treblinka, Adam ble skutt i 1940.]]
Etter den tyske invasjonen av Polen i 1939 ble [[Adam Zamenhof]] fengslet og henrettet 29. januar 1940. Den tyske okkupasjonsmakten drepte døtrene Zofia og [[Lidia Zamenhof]] i [[Treblinka]] høsten 1942.<ref>Schor, E. (2016). ''Bridge of words: Esperanto and the dream of a universal language.'' Macmillan.</ref>