Redigerer Ludwig Senfl (avsnitt)

== Liv og virke ==
Senfl begynte som korsanger i hoffkapellet til den senere keiser [[Maximilian I av Det tysk-romerske rike]]  i 1496, med korte avbrudd var han ved keiserens kapell i mer enn 20 år.

I 1497 fulgte Senfl med hoffkapellet til Wien. Når korguttene ved keiserhoffet kom i stemmeskiftet var det vanlig at de fikk finansiert et studium ved universitetet i Wien, og en regner med at Senfl studerte her mellom 1500 og 1504. I henhold til utsagn i den selvbiografiske sangen ''Lust hab ich g'habt zur Musica'' fikk han sin utdanning som sanger, skriver og komponist av hoffkomponisten [[Heinrich Isaac]]. Blant annet kopierte han mye av Isaacs ''Choralis Constantinus'', et enormt arbeid han fullførte først etter komponistens død.

Senfl gjennomførte en reise til Italia mellom 1508 and 1510, og returnerte deretter til hoffkapellet. Etter Isaacs død i 1517 utnevnte keiser Maxmimilian Senfl til hoffkomponist, men Maxmimilian døde allerede i 1519 og den nye keiseren, [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]], avskjediget størstedelen av Maximilians musikere. Karl nektet å utbetale stipendet Senfl var blitt lovet når keiseren døde, og han sto nå uten arbeid og inntekt.

De neste årene reiste og komponerte Senfl mye. Han skal ha vært ved [[Riksdagen i Worms]] i 1521, og selv om han aldri konverterte til [[Reformasjonen|protestantismen]] er det sannsynlig at han var tilhenger av [[Martin Luther|Luthers]] lære. Han ble senere forhørt av [[inkvisisjonen]] og gav da frivillig opp tittelen som katolsk prest. Fra og med 1530 korresponderte Senfl aktivt med den kjente lutheraneren hertug [[Albrecht av Preussen]] og med Martin Luther selv.

Til slutt fikk Senfl en post i [[München]], en by med høye musikalske standarder og behov for ny musikk, og som samtidig var relativt tolerant overfor personer med protestantiske sympatier. Etter korrespondansen med Albrecht å dømme var Senfl syk i 1540, og han døde sannsynligvis tidlig på året 1543.