Redigerer Ludwig II av Bayern (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var eldste sønn av kong [[Maximilian II av Bayern]] og prinsesse [[Marie Friederike Franziska Hedwig av Preussen|Marie Friederike av Preussen]]. Han ble døpt Otto Friedrich Wilhelm Ludwig, men ble kalt Ludwig etter press fra hans bestefar [[Ludwig I av Bayern]] og som også var født den 25. august (1786).

Tre år senere i [[1848]] ble Ludwigs bror [[Otto I av Bayern|Otto]] født. Sin barndom og ungdom tilbrakte de fortrinnsvis på [[Schloss Hohenschwangau]] hos sine oppdragere.

Etter at hans bestefar kong Ludwig I abdiserte i 1848, ble hans far [[Maximilian II av Bayern|Maximilian]] konge og Ludwig ble kronprins.

I 1861 opplevde Ludwig for første gang [[Richard Wagner]]s operaer ''[[Tannhäuser]]'' og ''[[Lohengrin (opera)|Lohengrin]]''. Her oppstod hans forkjærlighet for Wagners operaer med sine sagn og eventyr.

=== Eventyrkongen ===
[[Fil:Ludwig II; Bavaria Rex.jpg|thumb|Den unge konge]]
Ludwigs far Maximilian døde den [[10. mars]] [[1864]], og Ludwig ble samme dag i en alder av 18 år utropt til konge av Bayern (''«Ludwig, von Gottes Gnaden König von Bayern, Pfalzgraf bey Rhein, Herzog von Bayern, Franken und in Schwaben»''). Den [[11. mars]] kl. 10 avla han ed på den bayerske forfatning. Ved minnehøytideligheten over den døde konge den [[14. mars]] opptrådte den 1,93 meter høye nye konge offentlig første gang.

Han engasjerte seg hurtig i kulturarbeid, især med komponisten Richard Wagner, som han første gang møtte den [[4. mai]] [[1864]]. Mellom 1864 og 1865 skjenket han Wagner 170.000 gylden. Han finansierte dermed musikdramaet ''[[Nibelungenringen]]''. I desember 1865 måtte Ludwig II imidlertid bøye seg for motstanden fra statsregjeringen, borgerne i München og sin egen familie og oppfordre den upopulære Wagner til å forlate Bayern.

Det nære vennskap mellom de to fortsatte imidlertid inntil videre. Wagneroperaerne  ''[[Tristan og Isolde]]'' ([[10. juni]] [[1865]]), ''[[Mestersangerne fra Nürnberg]]'' ([[21. juni]] [[1868]]), ''[[Rhingullet|Rheingold]]'' ([[22. september]] [[1869]]) og ''[[Valkyrien (opera)|Valkyrien]]'' ([[26. juni]] [[1870]]) fikk sine urpremierer på [[Nationaltheater München]]. Fra 1872 lot han hele Wagner-operaer oppføre for seg alene. Han finansierte også Wagners [[Festspillene i Bayreuth|festspillhus i Bayreuth]] og støttet [[Bayreuther Patronatsverein]] som ble grunnlagt av [[Marie von Schleinitz]].

Ludwig II er i ettertiden kjent som en «eventyrkonge», en dyptfølende [[romantikken|romantiker]] som svermet for det forgangne og riddertiden. Han var i samtiden beryktet for å bruke enorme summer på kunst og kultur, og å bygge en rekke praktfulle slott. De spektakulære slottene [[Neuschwanstein]] og [[Hohenschwangau]] ved [[Füssen]] var et uttrykk for denne romantiske lengselen. Ludwig var grepet av gamle tyske [[myte]]r og [[sagn]], spesielt sagaen som forteller om Svaneborgen og [[svaneridderen]] [[Lohengrin]], som skulle ha dratt fra Bayern til [[Rhinen]] for å redde [[Elsa av Brabant]]. Ludwig følte derfor en særlig dragning mot de bayerske [[Alpene]].

I de slottene han her planla og lot oppføre tok Ludwig opp romantikkens idé om et forent [[Tyskland]]. I møtet med [[Richard Wagner]], som han ble [[Mesén|mesen]] for, ble hans glødende interesse for middelalderen, ridderlivet og den klassiske tyske middelalderlitteraturen ytterligere styrket. Han oppfattet Wagners verk som en appell til det splittede tyske folket om å endelige forene seg. Derfor kom Ludwig også til å støtte [[Otto von Bismarck|Bismarcks]] politikk, til tross for den sydtyske skepsisen mot [[Preussen]].

Med de enorme byggeprosjektene pådro Ludwig seg etter hvert en gjeld på over 14 millioner mark, hvilket endte med at flere kreditorer truet med rettssak. Hans gigantprosjekt med å bygge et bayersk slott inspirert av den franske [[Ludvig XIV av Frankrike|solkongen]]s [[Versailles]], måtte derfor stanses før det var ferdigstilt.

Det som imidlertid beseglet Ludwigs skjebne var hans stadig svakere interesse for utførelsen av kongelige plikter. Han innså trolig at det fremvoksende [[Tyskland]] ville gå på bekostning av Bayerns selvstendighet og innebære en svekkelse av hans egen posisjon. Deprimert over de voksende politiske og økonomiske utfordringene, valgte han å tilbringe stadig mer av sin tid avsondret fra folket, kun opptatt av den fantasiverden han skapte for seg selv i slottene sine.

=== Erklært sinnssyk, drukning ===
I Bayerns ledende politiske kretser fryktet man etterhvert at en konkurs og inkompetent konge skulle skape en enorm skandale, og i samråd med Bismarck besluttet den bayerske regjering at eneste utvei var å erklære ham sinnssyk. I 1886 ble han umyndiggjort og arrestert av regjeringen.

Hans onkel [[Luitpold av Bayern]] overtok styret av kongeriket som prinsregent. Fire dager senere ble Ludwig funnet druknet sammen med sin lege under mystiske omstendigheter i [[Starnberger See]]. Hvorvidt det skyldtes en ulykke, mord eller selvmord er aldri blitt klarlagt.

Tross sin tragiske og æreløse død har Ludwig II i dag posisjonen som Bayerns evige konge. Hans navn og portrett fremheves overalt i hans tidligere rike. Bayern har betydelige inntekter fra turisttrafikken til slottene hans.