Redigerer Ludwig III av Bayern (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Ludwig var eldste sønn av prinsregent [[Luitpold av Bayern]] og prinsesse [[Augusta av Østerrike|Augusta av Habsburg-Toscana]], datter av storhertugen av Toscana. Hans søsken var prins Leopold, prinsesse Therese og prins Arnulf. 

Ludwig studerte filosofi, jus, historie og nasjonaløkonomi ved [[Ludwig-Maximilians-Universität]].

=== Tidlig virke ===
Han ble i 23. juni 1863 utnevnt til bayersk riksråd. Han deltok i krigen mot [[Preussen]] og ble såret i Mainfelttoget den 25. juli [[1866]] ved [[Helmstadt]]. [[20. februar]] [[1868]] ble han gift i [[Wien]] med Marie Therese, erkehertuginne av Østerrike-Este og prinsesse av Modena. 

Etter farens død ble Ludwig 12. desember 1912 utnevnt til ny prinsregent, på et tidspunkt da den sinnslidende kong [[Otto I av Bayern]] nominelt fremdeles var konge. Ludwig aksepterte bare motstrebende utnevnelsen på grunn av sin lojalitet og ansvarsfølelse overfor Bayern.

=== Konge ===
Etter en forfatningsendring ble Ludwig 5. november [[1913]] utropt til konge av Bayern. Ludwigs store lidenskap var landbruket, og det ble snakket om «melkebonden på tronen» (bayersk ''Millibauern'', høytysk ''Milchbauern''). Under [[første verdenskrig]] fremsatte han anneksjonistiske krav og bidro til en kompromissløs radikalisering av krigen. Gjennom proklamasjonen av Fristaten Bayern den [[7. november]] [[1918]] ble Ludwig III avsatt som konge.

Han kunne høre folkemengdens revolusjonære rop fra [[slott]]et sitt, og slottsgarden som skulle beskytte ham, var ikke kommet på jobb. Av sikkerhetsgrunner stengte han seg inne med familien, men utpå kvelden kom to ministre innom og bad ham straks forlate [[München]], før mobben stormet slottet og tok livet av dem. Ludwig bestemte seg for å dra til familiegodset nær den østerrikske grensen sammen med sin kone, fire døtre og en eske [[sigar]]er. Imidlertid var også sjåføren gått over til [[revolusjon]]en, så de måtte leie en bil. Denne kjørte av veien i november[[tåke]]n og ble stående fast i en [[potet]]åker, slik at tjenerne måtte få hjelp av noen soldater på en gård til å dra bilen opp ved hjelp av [[hest]]ene sine. Klokken halv fem om morgenen kunne de kjøre videre. Vel ankommet godset sitt fikk Ludwig vite at Bayern nå var blitt en republikk, og at han selv var etterlyst. Det var derfor ikke annet å gjøre enn å krysse grensen til [[Østerrike]] før han ble funnet og arrestert.<ref>Nicolas Best: ''Den største dagen'' (s. 77-8), forlaget Gyldendal, ISBN 978-82-05-37850-6</ref>
 
Ludwigs korte regjeringstid var sterkt konservativt og [[katolsk]] preget. Hans sosialpolitikk orienterte seg sterkt mot den pavelige encyklika ''[[Rerum Novarum]]'', som ble forkynt av pave [[Leo XIII]] i [[1891]]. Med samtykke fra [[Den hellige stol]] innstiftet han [[14. mai]] [[1916]] festen for ''[[Patrona Bavariae]]'' i München, som i de følgende årene ble feiret i alle bayerske bispedømmer. Freisings bispekonferanse besluttet i [[1970]] å flytte festen til 1. mai som opptakt til Mariamåneden.