Redigerer Ludvig Holberg (avsnitt)

== Biografi ==
=== Oppvekst og utdanning ===
Ludvig Holberg ble født 3. desember 1684<ref group="Note">Fødselsdatoen er oppgitt i skiftet etter moren, datert april 1701, se: J. Nordahl-Olsen, Ludvig Holberg i Bergen, J. Griegs Forlag, Bergen 1905. I skiftet oppgis også fødselsdatoene til søsknene, og en sammenligning med kjente dåpsdatoer for to av søstrene viser at de oppgitte datoene er i henhold til den julianske kalender. Ifølge en forordning fra 1646 skulle barn født i byene døpes innen fire dager etter fødselen.</ref> i Bergen som sønn av oberstløytnant [[Christian Nielsen Holberg]] og Karen Lem.<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Ludvig_Holberg|tittel=Ludvig Holberg|besøksdato=21. februar 2022|forlag=Store Norske Leksikon}}</ref> Moren var datter av magister Peder Nielsøn Lem, lector theol. ved Katedralskolen og Abel Munthe, datter av biskop [[Ludvig Munthe (biskop)|Ludvig Munthe]]. 

Holberg ble døpt i [[Nykirken (Bergen)|Nykirken]].<ref>[http://huin.uib.no/~huin105_2007_07/kjendis.html Nordnesprosjektet]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Ettersom Nykirkens ministerialbøker mangler for perioden 1677–1700, var man frem til 1862 ukjent med fødselsdatoen. Holberg selv visste ikke engang hvilket år han var født, før han som eldre mann fikk det undersøkt: «Jeg haver selv paa et Haar ikke vidst det rette Datum, men alleeneste sat det Aar 1685, hvorudi jeg meenede at være kommen til Verden. Men da jeg for kort Tid siden lod mig tilskikke Udskrift af Kirke-Bogen i Bergen udi Norge, merkede jeg Vildfarelse, og fandt at jeg er fød Ao. 1684, saa at jeg nu ikke er langt fra 70 Aar.» Welhavens bok om Holberg, som ble utgitt i 1854, hevdet at han var født i juli.<ref>Joh. Nordahl-Olsen: ''Ludvig Holberg i Bergen'' (s. 21-22), John Griegs forlag, Bergen 1905.</ref>

Begge foreldrene døde i løpet av barndommen hans, først faren, som etterlot seg en betydelig formue, og da Holberg var ti år gammel, mistet han også moren. Før morens død hadde familien også mistet store rikdommer i en brann som herjet flere bygninger i Bergen, men moren etterlot seg allikevel en liten formue bestående av jordegods til sine seks barn. I 1695 flyttet Holberg inn hos sin formynder, onkelen Peder Lem, som sendte ham på latinskolen (Katedralskolen). 

[[Fil:HolbergKatedralskolenBergen.jpg|thumb|[[Bergen Skolemuseum|Latinskolen]] i Lille Øvregate i Bergen, hvor Holberg var elev. Bygningen ligger nord for domkirken. Trebygningen oppå murene er fra etter Holbergs tid. Dagens [[Bergen katedralskole|Katedralskole]] ligger på sydsiden.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:HolbergKatedralskolenInskripsjonBergen.jpg|thumb|Minneplate med teksten «1554 &ndash; 1840. Den latinske skole. Holberg var skolens elev fra [[1694]] &ndash; [[1702]]». Minneplaten kan skimtes på muren i bildet over.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:Bergen4.jpg|thumb|left|[[Bryggen i Bergen]] ble gjenoppbygd etter bybrannen i [[1702]].{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Frederik 4.jpg|thumb|[[Frederik IV|Fredrik IV av Danmark-Norge]]]]
 
Holberg ble værende i Bergen og han studerte ved [[Bergen katedralskole|katedralskolen]] fra 1695 til [[Bybranner i Bergen|byen brant ned]] i 1702.

Han ble da sendt til [[Københavns Universitet]]. Men han brukte raskt opp sine midler, og flyttet tilbake til Norge, hvor han tok imot en stilling som huslærer hos en prost på [[Voss]]. Jobben på Voss besto i å «piske barn og omvende bønder» skrev han.<ref name="Elseth">Elseth, Egil (1977): ''Liv og dikt 1. Norsk litteraturhistorie.'' Oslo: Aschehoug.</ref> Han reiste snart tilbake til [[København]], hvor han i 1704 tok teologisk embedseksamen, og samtidig lærte seg [[engelsk]], [[fransk]] og [[italiensk]].

Han tok igjen imot en huslærerstilling, denne gang hos den senere biskop [[Niels Smed]] i Bergen.

=== Videre studier og undervisning ===
På slutten av året 1704 gikk han med små midler om bord på et [[skip]] som skulle til [[Nederland]]. Han kom så langt som til [[Aachen]], hvor han fikk en [[feber]]sykdom, og reiste tilbake til Norge. På vei til Bergen stanset han  i [[Kristiansand|Christiansand]], hvor han bodde gjennom vinteren og levde av å undervise i fransk.

Våren 1706 reiste han sammen med en student som het Brix, via [[London]] til [[Oxford]], hvor han studerte i to år og tjente til livets opphold ved å undervise i [[fiolin]]- og [[fløyte]]spill. Han nevner [[bibliotek]]ene i Oxford: ''«hvor utmerket og strålende ville det ikke vært å ta plass blant disse forfatterne».'' Via London og [[Helsingør]] reiste han omsider til København for tredje gang, og han begynte å forelese ved universitetet, men han fikk ingen betaling.

=== De første arbeidene ===
I 1709 ble Holberg spurt om å følge en rik ung mann til [[Dresden]], og på hjemreisen foreleste han i [[Leipzig]], [[Halle (Saale)|Halle]] og [[Hamburg]]. Han besøkte da blant annet [[Glücksburg]] og Altona.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Olsvig, Viljam  | utgivelsesår = 1927 | tittel = Ludvig Holberg i Danmark og Tyskland 1708-1714 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110304108 | side = }}</ref> I København begynte han å skrive og i 1711 kom hans første arbeid, ''En introduksjon til historien til Europas nasjoner''. Han fikk tillatelse til å presentere to essaymanuskripter for kong [[Frederik IV av Danmark og Norge|Fredrik IV]] &mdash; om [[Christian IV av Danmark og Norge|Kristian IV]] og [[Frederik III av Danmark og Norge|Fredrik III]]. Kongen utnevnte ham like etter til professor, og han mottok dessuten et reisestipend.
   
«''Den [[uttale|Udtale]] man haver faaet i Barndommen, forgaar ikke,''» hevdet Holberg, og hans aksent fra Bergen medvirket nok da han på sin fottur til [[Helsingør]] rundt 1712 ble satt fast, mistenkt for å være svensk [[spion]].<ref>Arild Leitre, [[Einar Lundeby]], Ingvald Torvik: ''Språket vårt før og nå'' (s. 83), Gyldendal, 1982, ISBN 82-05-12686-0</ref> I 1714 besøkte Holberg flere land i Europa, og han tilbakela store avstander til fots. Han lånte passet til sin venn [[Mikkel Røg]],<ref>[http://bjoerna.dk/Holberg/Mikkel%20Roeg.htm Mikkel Røg (Mikkel Roeg – Michael Roeg)]</ref> og reiste under navnet Michel Recco.<ref>[[Pål Bang-Hansen]]: ''Roma'', (s. 41), forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0697-3</ref> Fra Amsterdam gikk han gjennom [[Rotterdam]] til [[Antwerpen (by)|Antwerpen]], tok en båt til [[Brussel]], gikk videre til fots til [[Paris]], [[Marseille]], og tok så sjøveien til [[Genova]]. På den siste turen fikk han et alvorlig feberanfall. Under rekonvalesensen reiste han videre til [[Civitavecchia]] og [[Roma]]. Inspirert av [[Romas syv høyder]] skal han ha vært den første som snakket om «Bergens syv fjell».<ref>Agdesteen, Gunhild: [http://www.bt.no/nyheter/I-den-syvende-himmel-1849993.html «I den syvende himmel»], ''[[Bergens Tidende]]'' 7. juli 2007</ref> Da våren kom, var han fortsatt svært fattig og ved dårlig helse, men han tok fatt på hjemreisen til fots via [[Firenze]], [[Bologna]], [[Parma]], [[Piacenza]], [[Torino]], over [[Alpene]], gjennom [[Savoia]] og [[Dauphiné]] til [[Lyon]], og til slutt til Paris, hvor han ankom med utmerket helse. Etter å ha tilbrakt en måned i Paris, gikk han til Amsterdam, seilte til [[Hamburg]], og kom så tilbake til [[Danmark]] i 1716. Han tilbrakte de neste to årene i ekstrem fattigdom, og i 1716 utga han sin ''Introduction Til Naturens- Og Folke-Rettens Kundskab''. Denne boken ble meget populær, og kom i 1763 i sin sjette utgave. Gjennom mange år var dette verket det viktigste faglitterære hjelpemidlet en dommer hadde.<ref>se von Eyben, W.E.: ''Juridisk ordbog'', København 1991</ref>
   
I 1717 ble Holberg utnevnt til professor i [[metafysikk]] og [[logikk]] ved universitetet i København, i 1720 i latinsk litteratur, i 1730-36 i historie og geografi. I 1737-51 var han også universitetets [[kvestor]] (leder av den økonomiske administrasjonen).<ref>von Eyben, W.E.: ''Juridisk ordbog'', København 1991</ref> I 1720 fikk han det attraktive vervet som folkets talerør i kirkerådet. Derved var tiden med pengeproblemer over.

=== «Den poetiske raptus», 1722–1727 ===
Hittil hadde Holberg kun skrevet om rettsvitenskap, historie og filologi, men i en uoverensstemmelse med juristen Anders Højer fra [[Flensburg|Flensborg]] tydde han til satire. Fram til 1728 skrev han verk som var en ny stil av humoristisk litteratur,{{Trenger referanse}} under pseudonymet Hans Mikkelsen. Det komisk-episke diktet ''Peder Paars'', den første av de dansk-norske verkene, kom i 1719. Dette diktet var en satire på datidens manerer, og det nøt betydelig suksess. De neste to årene skrev han fem kortere satirer som alle ble vel mottatt av publikum.
   
I 1722 ble  Danmarks første offentlige teater i Grønnegade i København opprettet. Holberg ble teaterets første husdikter. Enkeltstående verk, som for eksempel ''Karrig Niding'' av [[Hieronimus Justesen Ranch]] forekommer, men i hovedsak kjente danskene teateret gjennom kontinentale teatertrupper som spilte på fransk eller tysk. Holberg begynte å bygge opp en egen dansk komedie. Det første av stykkene hans som ble framført, var ''Den politiske Kandestøber''. Han skrev nå en rekke komedier, og før utgangen av 1722 hadde teateret med suksess oppført bl.a. ''Den Vægelsindede'', ''Jean de France'', ''Jeppe paa Bierget'' og ''Gert Westphaler''. I løpet av 1723 fulgte så ''Barselstuen'', ''Den ellevte Juli'', ''Jacob von Thyboe'', ''Den Stundesløse'', ''Erasmus Montanus'', ''Don Ranudo'', ''Ulysses av Ithaca'', ''Uden Hoved eller Hale'' og flere. Det mest kjente stykket fra 1724 er ''Henrik og Pernille''.

Til tross for oppblomstringen havnet teateret i økonomiske vanskeligheter og måtte stenge. Perioden hadde også tatt på Holbergs helse,{{Trenger referanse}} og han la ut på en ny utenlandstur. Han vandret gjennom [[Belgia]] til Paris, hvor han tilbrakte vinteren. Våren 1726 vendte han tilbake til København, legemlig og åndelig restituert.{{Trenger referanse}}

[[Københavns brann i 1728|Den store bybrannen]] i København i 1728 tok ikke bare Holbergs hus og det meste av hans eiendeler, men den førte også landet ut i en nasjonal fattigdom og depresjon. En følge av krisen var at [[pietisme]]n vant fotfeste ved hoffet og i befolkningen. Pietistene var lite sympatisk innstilt til komedier. Holberg avsluttet brorparten av sin skjønnlitterære karriere med en samleutgave av sine dramatiske verk i 1731, med et tillegg av fem stykker som aldri ble oppført i hans levetid.

[[Fil:Christian6.jpeg|thumb|[[Christian VI av Danmark og Norge|Kristian VI av Danmark-Norge]]]]

=== «Den historiske raptus», 1730–1745 ===
I de følgende femten årene henga Holberg seg så til verker av historisk, filosofisk og statistisk art. I denne perioden publiserte han en politisk satire kalt ''Metamorphosis'' (1726), en ''Beskrivelse av Danmark og Norge'' (1729), ''Danmarks Historie'', en kirkehistorie, biografier om berømte menn, ''Moralske Tanker'', en ''Beskrivelse af Bergen'' (1737), en ''Jødenes Historie'', og andre lærde og tidkrevende arbeider. Holbergs eneste skjønnlitterære verk fra denne perioden var ''Nicolai Klimii iter subterraneum'' (1741), senere oversatt av Baggesen til ''[[Nils Klims reise til den underjordiske verden|Niels Klims underjordiske Rejse]]''.

[[Fil:Holbergsgrav soroe.JPG|thumb|left|Ludvig Holbergs sarkofag i [[Sorø klosterkirke]] ble utført av [[Johannes Wiedewelt]] (1779) med marmor fra Hopsholmen (Marmorøyen) på østsiden av [[Nordåsvannet]].]]
Etter [[Christian VI av Danmark og Norge|Kristian VI]]s død i 1747 tapte pietismen fotfeste ved [[hoff]]et, og teateret ble gjenåpnet med Holberg som direktør, men han trakk seg snart tilbake fra stillingen. Hans siste verk var fem bind med Epistler, det siste utgitt posthumt i 1754. I 1747 ble han utnevnt til ''Baron af Holberg''. Om somrene levde han ofte tilbaketrukket på godset sitt [[Tersløsegård]]<ref>[http://www.denstoredanske.dk/Danmarks_geografi_og_historie/Danmarks_geografi/Danske_slotte_og_herreg%C3%A5rde/Tersl%C3%B8seg%C3%A5rd ''Tersløsegård'', Den store danske]</ref> på [[Sjælland]], og døde i København den 28. januar 1754, i sitt syttiende år. Han er gravlagt i [[Sorø klosterkirke]].