Redigerer Lucien Rebatet (avsnitt)

== Liv og virke ==
Han begynte sin karriere først som forsikringselger før han i [[1929]] begynte å skrive om [[musikk]] og [[film]], sistnevnte under psevdonymet «François Vinneuil», for avisen av samme navn som den [[Høyreekstremisme|høyreekstreme]], [[Integralisme|integralistiske]] bevegelsen [[Action Française]]. I [[1932]] ble han bidragsyter for den høyreekstreme avisen ''Je suis partout'' («Jeg er overalt»). Han skrev for denne fram til den [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] frigjøringen fra [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]s okkupasjon i [[1944]]. I [[1938]] ble han informasjonssjef for Action Française og arbeidet da tett på bevegelsen grunnlegger, [[Charles Maurras]].

Lenge før det brøt ut krigshandlinger mellom Frankrike og [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]], uttrykte Rebatet sympati for [[nasjonalsosialisme]]n i sine artikler for ''Je suis partout'' hvor han anklaget [[jødene]] for hisse opp til krig for å velte [[Adolf Hitler]]s styre i Tyskland. Under den tyske okkupasjon av Frankrike utga han boken ''Les Décombres'' i [[1942]] hvor han ga skylden på det franske nederlaget i 1940 på jødene og hevdet at den eneste vegen videre for Frankrike var å samarbeide fullt ut med Tyskland. Boken ble trykket i 65 000 eksemplarer i løpet av okkupasjonen, og utpekt som ''livre de l'année'' («Årets bok») av ''[[Radio Paris]]''.

Etter frigjøringen ble han dømt til døden for [[landsforræderi]], men dette ble ett år senere omgjort til [[straffarbeid]]. Han ble løslatt i 1952. Han trakk seg da tilbake for å skrive. I 1942 hadde han begynt å skrive på sin første roman, ''Les Deux étendards''. Det ble utgitt i 1952 av forlaget [[Gallimard]]. To år senere, i 1954, utga Gallimard hans andre roman, ''Les Epis Mûrs''. Han siste verk var musikkhistorie som hadde begynt å skrive i 1965 og ble utgitt av Laffont i 1969.

Rebatet fortsatte å proklamere sin troskap til fascismen fram til sin død, men hans antisemittisme ble mer neddempet.