Redigerer Lucas Cranach den eldre (avsnitt)

== Liv og karriere ==
[[Fil:Lucas Cranach d. Ä. 080.jpg|thumb|En altertavle av Cranach, ''Kristus forlater sin mor''. Kunsthistorisches Museum, Wien. Malt før 1520.]]
[[Fil:Cranachhaus in Weimar.jpg|thumb|upright=1.0|«Cranachhaus» i Weimar (til venstre)]]
Lucas Cranach ble født ''Lucas Maler'',<ref>ADB oppgir navnet som ''Sunder'' (Alfred Woltmann i Cranach, Lucas der Ältere. I: Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). bind 4, Duncker & Humblot, Leipzig 1876, s. 559–562). I PND kalles han ''Sünder''. Dette navnet er tilbakevist av  Schepers i ''Lucas Cranach – Ein Maler-Unternehmer aus Franken'' (1994) hvor det skrives at Lucas var sønn av '''Hans Maler''' ... som var maler... Hans Sunder, som man lenge holdt for å være Lucas' far, var skredder.</ref> og var den eldste av Hans Malers ni barn. Sannsynligvis fikk Lucas sin første utdannelse innen bildende kunst av sin far, deretter er det rimelig å anta at han reiste rundt som lærling hos sørtyske malere, slik tilfellet var for hans samtidige [[Matthias Grünewald]].

I 1501 reiste Cranach som 29 år gammel mann til [[Wien]] og ble der til 1504. Malerier fra denne tiden viser tydelige spor av innflytelse fra [[Donauskolen]]. I Wien knyttet han de første kontaktene med ledende humanister. Allerede mot slutten av oppholdet i Wien signerte Cranach bildene med ''Lucas Cranach'' (dvs Lucas (fra) Kronach). I 1505 dukker han for første gang opp i dokumenter fra [[Wittenberg]] og ble ansatt som hoffmaler hos [[Fredrik III av Sachsen|Fredrik den vise]].<ref>24. juni 1504 ble han utbetalt 50 [[gylden]] som lønn for et halvt års arbeid som ''pictor ducalis'' (ca. «hertugens maler»).</ref> Senere var han i tjeneste hos [[Johan den standhaftige]] og deretter  [[Johann Fredrik I av Sachsen|Johann Fredrik I]]. Hos Fredrik den vise innrettet Lucas Cranach et verksted som straks begynte å blomstre opp og vokse; til oppgavene hørte ikke bare maleriutsmykking av klostre og kirker, men også å lage utkast til dekorasjoner for bruk ved festlige anledninger. Snart beskjeftiget han seg også med [[Grafikk|grafiske trykk]] som han i likhet med [[Albrecht Dürer]] distribuerte gratis.

Fra og med 6. januar 1508 gav tjenesteherren Cranach rett til å bruke en bevinget slange med en rubinring i snuten som familievåpen. Samme år sendte kurfyrsten ham på et diplomatisk oppdrag til [[Mechelen]] i [[Nederlandene]] der han sammen med andre familiemedlemmer laget portretter av keiser [[Maximilian I av Det tysk-romerske rike|Maxmilliam I]] og den senere keiser [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]]. I 1512 (sannsynligvis) giftet Cranach seg med Barbara Brengebier (død 25. desember 1540), datter av Jobst Brengebier, borgermesteren i [[Gotha]].

Samme år startet Cranach et skjenkested for vin; i 1520 var han i stand til å kjøpe et apotek i Wittenberg, få år senere finnes belegg for at han også drev en bokhandel, papirhandel og en forleggervirksomhet. I rollen som godseier og forlegger ble han en ansett og innflytelsesrik personlighet. I 1524 traff han [[Albrecht Dürer]] i [[Nürnberg]], og i den anledning tegnet Dürer et sølvstiftportrett av Cranach. I perioden 1519/1520 og gjentatte perioder fra 1535 satt han som ''Kämmerer'' («kommunekasserer») i Wittenberg. Videre var han medlem av byrådet i perioden 1528/1529, var i gjentatte perioder fra 1537 til 1544 borgermester, og fungerte i perioder som ''Altbürgermeister'' (omtrent «viseborgermester»).

I Wittenberg ble han venn av [[Philipp Melanchthon]] og [[Martin Luther]]. Cranach og kona var forlovere da Luther giftet seg med [[Katharina von Bora]], og Cranach sto også [[fadder]] for Luthers eldste sønn, Johannes eller Hans, født [[1526]]. Cranach ble ikke bare den tyske [[reformasjonen]]s viktigste maler, gjennom grafikken som ble distribuert i reformatoriske skrifter over hele Tyskland deltok han også i datidens religiøse debatt.

I 1547 ble Cranachs tredje tjenesteherre, hertug [[Johann Fredrik I av Sachsen|Johann Fredrik I]] slått av de keiserlige troppene under slaget ved [[Mühlberg]], og tatt til fange. Wittenberg var [[beleiring|beleiret]], og fra huset sitt skrev Cranach til stormester [[Albrecht av Brandenburg]] i [[Königsberg]] for å informere om situasjonen, og viste ved det hvor knyttet han var til hertugen:

:''«Jeg kan ikke skjule for Deres Nåde at vår kjære prins er røvet fra oss, [han] som helt fra sin ungdom har vært en sann prins for oss, men Gud vil hjelpe ham ut av fangenskapet, for keiseren er dristig nok til å gjenopplive paveveldet, noe Gud helt sikkert ikke vil tillate.»''

Tre år senere fulgte Cranach på oppfordring den fortsatt tilfangetatte hertugen til [[Augsburg]] og deretter til [[Innsbruck]]. Også under sin herres fangenskap arbeidet han for hertugen og dennes besøkere – verkstedet i Wittenberg hadde sønnen [[Lucas Cranach den yngre|Lucas]] overtatt. I Augsburg ble Cranach kjent med [[Tizian]]. To år senere fulgte han hertugen til hans nye residens i  [[Weimar]].

81 år gammel døde Lucas Cranach i huset til datteren Barbara Cranach i Weimar. Huset kalles fortsatt ''Cranachhaus''. Cranach ble gravlagt på gravplassen Jakobsfriedhof i Weimar; på gravsteinen sto det «der schnellste Maler».