Redigerer Lublinunionen (avsnitt)

== Historie ==
=== Bakgrunn ===
Det var lange diskusjoner innen undertegnelsen av traktaten.<ref name=":0" /> Den litauiske adel var redd for at miste mange rettigheter, da unionen ville likestille deres juridiske status med den langt mer tallrike polske lavadel. Imidlertid hadde Litauen i stigende grad vært på den tapende side i [[de moskovittisk-litauiske kriger]] og i den annen halvdel av 1500-tallet stod man overfor trusselen om totalt nederlag i [[den livlandske krig]] og inkorporering i [[Keiserriket Russland|Russland]]. Den polske adel ([[szlachta]]) på den annen side var tilbakeholdende med å tilby hjelp til Litauen uten å motta noe til gjengjeld. 

På tross av disse forhold styrket den polske og litauiske elite de personlige forbindelser og hadde mulighet for å planlegge sin forente fremtid under økt militært samarbeide i 1560-årene<ref name="DavN2">Norman Davies, ''God's Playground: A History of Poland in Two Volumes'', s. 121, Oxford University Press, ISBN 0199253390, [http://books.google.com/books?id=b912JnKpYTkC&lpg=PA151&dq=Poland%20Lithuania%20union%20Muscovy&hl=sv&pg=PA121#v=onepage&q=Poland%20Lithuania%20union%20Muscovy&f=false På Google Bøker]}</ref>. [[Sigismund II August av Polen|Sigismund II Augustus]], konge av Polen og storfyrste av Litauen, så trusselen mod Litauen og i siste instans mor Polen, og presser allikevel på for unionen og vant langsomt flere tilhengere, inntil han følte tilstrekkelig støtte til å sjalte ut de jordeiere i Ukraina som gikk i mot dets overgang fra Litauen til Polen<ref name="DavN2"/>. En klar motivasjon for Sigismund var at han var den siste regent av Jogailas-grenen og ikke hadde barn eller brødre som kunne arve tronen. Unionen var et forsøk på å sikre kontinuiteten i Jogailadynastiets ambisjoner med personalunionen mellom Polen og Litauen gjennom ekteskapet mellom [[Jadviga av Polen]] og [[Vladislav II Jagello av Polen|Jogaila Algirdaitis]]. 

Lublinunionen var en av de forfatningsmessige endringer som ble krevet for å etablere et formelt [[valgkongedømme]] som hersket over de to stater<ref name="DavN2"/>.

=== Sejmen av 1569 ===
[[Sejm]]en møttes i januar 1569, nær den polske by [[Lublin]], men nådde ikke frem til en avtale. I protest mot hardt press fra polakkene til å underskrive loven, forlot litauerne under ledelse av [[Vilnius]]' [[voivod]] [[Mikołaj Radziwiłł]] Lublin den 1. mars, som fryktet at Sigismund ville treffe sin egen avgjørelse.<ref name=":0" />

Den 26. mars ble kongen tvunget av ''[[szlachta]]'' til å legge<ref name="google1">Jerzy Lukowski & Hubert Zawadzki, ''A concise history of Poland'', s. 64, Cambridge University Press, ISBN 0 521 55109 9, [http://books.google.com/books?ie=UTF-8&vid=ISBN0521559170&id=NpMxTvBuWHYC&vq=Lublin&dq=Union+of+Lublin&lpg=PA63&pg=PA64&sig=y527sUhbGjuW06QxDCIWbZtoZOg Google Bøker</ref><ref name="google2">Nicholas V. Riasanovsky & Mark D. Steinberg: ''A history of Russia'', Oxford University Press, ISBN 0195153944 [http://www.worldcat.org/wcpa/oclc/40588507?page=frame&url=http%3A%2F%2Fmalmo.stadsbibliotek.org%2Fsearch*swe%2Fiisbnbegin0195153944isbnend%26checksum%3D490d91ea2cc71bb6944fa0f1df696c87&title=MALM%C3%96+STADSBIBLIOTEK&linktype=opac&detail=SBK%3AMALM%C3%96+STADSBIBLIOTEK%3APublic+Library På bibliotek i Malmö]</ref> de sørlige litauisk-kontrollerte områder i [[Podlasie]], [[Volhynia]], [[Podolia]] og [[Kievriket|Kiev]] inn under den polske krone. Områdene omfattet over halvparten av det moderne Ukraina, og var dengang en vesentlig del av Storfyrstedømmet Litauen. Den største del av adelen og lavadelen i Rus' ønsket at de litauiske områder ble en integrert del av Polen<ref>Paul Robert Magocsi: ''A history of Ukraine'', s. 149, Toronto University Press, 1996, ISBN 0 8020 0830 5, [http://books.google.com/books?id=t124cP06gg0C&pg=PA149&dq=%22Rus%27+magnates+and+gentry%22+Lithuania&hl=en&ei=KHY7TJenB8yQjAe3nZSMBA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CC8Q6AEwAA#v=onepage&q=%22Rus%27%20magnates%20and%20gentry%22%20Lithuania&f=false På Google Bøker]</ref>. Den øverste klasse i disse land var hovedsakelig rutensk og var lojal overfor Litauen. Alle adelige var forpliktet til å sverge lojalitet til den polske krone. De som nektet fikk sin jord konfiskert.

Da litauerne ble tvunget til å vende tilbake til [[Sejm]]en under ledelse av [[Jan Hieronimowicz Chodkiewicz]] for å fortsette forhandlingene, brukte han en litt annerledes taktikk enn Mikołaj "Rudy" Radziwiłł. Selv om den polske [[szlachta|adel]] ønsket full innlemmelse i Storfyrstedømmet Litauen under den polske krone, fortsatte litauerne med å motsette seg dette og ble kun med på opprettelsen av en føderal stat. Den 28. juni 1569 ble de siste innvendinger overvunnet, og den 4. juli underskrev kongen en traktat i overensstemmelse med dette på [[Lublin Slott]]<ref name="google1"/>.