Redigerer Lov om større myndighet for ugifte kvinner (avsnitt)

== Juridisk historisk bakgrunn ==
Norske kvinner var ikke umyndige før [[Christian IVs Norske Lov|Christian den IV’s norske lov]] kom i 1604, som fastsatte at kvinner rådet over pengene sine med sin "vergis forsiun",<ref>{{Kilde www|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010012903001|tittel = Kong Christian den Fjerdes norske Lovbog af 1604                                                             - Nasjonalbiblioteket, artikkel 4-2|besøksdato = 2016-04-26|verk = urn.nb.no}}</ref> eller verge. Derimot var denne bestemmelsen underlagt arvebolken, og det er derfor sannsynlig at paragrafen ikke gjaldt for eksempel lønnsinntekt. Kvinners umyndighet ble eksplisitt videreført i [[Christian Vs Norske Lov|Christian den V’s norske lov]] av 1687, i bok 3, kapittel 19, paragraf 38.<ref>{{Kilde bok|tittel = Kong Christian den Femtis Norske Lov|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092424003|utgivelsessted= Kiøbenhavn|utgiver=Truels Smidt|utgivelsesår=1723}}</ref> Her ble bestemmelsen videre skjerpet inn ved å underlegge kvinnen sin far vergemål, frem til hun får en ektemann eller annen verge. Grunnloven tok ikke stilling til kvinners umyndighet og rettsregelen ble derfor stående uten endringer frem til 1845.