Redigerer
Lov om naturvern 1954
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn == I Norge var det aktive naturvernere allerede på 1800-tallet, mange av dem var botanikere og zoologer. Blant viktige navn var [[Robert Collett|Robert Collet]] som kjempet for fredning av [[Bevere|beveren]], [[Lorentz Meyer]] som kjøpte eiketrær for å bevare dem og [[Fredrik Christian Schübeler|Frederik Christian Schübeler]] som arbeidet med norsk plantevekst.<ref>{{Kilde bok|tittel=Naturvernets historie i Norge : fra klassisk naturvern til økopolitikk|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Grøndahl|år=1977|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Dette var altså forkjempere til naturfredningsloven som skulle komme i 1910. Fra 1900 var det fosser rundt om i landet som fikk mye fokus når det gjaldt hva som skulle fredes. I de tidlige årene var det gjerne et estetisk fokus, men det ble etter hvert et større fokus å hindre industrialisering av fosser for å utnytte vannkraft. Dette i frykt for forurensning, men også endring av estetisk utforming. [[Fil:Yellowstone National Park 11.jpg|miniatyr|Verdens første nasjonalpark Yellowstone]] Hovedinspirasjonen for naturvern kom fra [[USA]], [[Tyskland]] og [[Sverige]]. USA og Sverige var de første til å opprette nasjonalparker i hver sin verdensdel. Amerikanerne [[Henry David Thoreau]] og [[John Muir|John Muri]] hadde sentrale roller i naturvernarbeid i USA og var med på å opprette de første nasjonalparkene der. Tyskland ga norske naturvernere inspirasjon gjennom en professor i botanikk som het [[Hugo Conwentz]]. Han jobbet med naturhistorie og hadde i 1904 et foredrag i Norge om naturfredning med vekt på nasjonal- og kulturell betydning av naturfredning.<ref>{{Kilde bok|tittel=Grønne linjer : natur og miljøvernets historie i Norge.|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Unipub|år=2011|isbn=|utgivelsessted=|side=46|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det ble satt ned en gruppe utvalgt av departementet som skulle komme fram til et lovforslag. Alle medlemmene av denne gruppen tilhørte Naturvernforbundet. De startet arbeidet i 1947 og sendte inn sitt forslag i 1949 til departementet. Det var [[Arbeiderpartiet]] som satt i regjering i 1954 som godkjente lovforslaget.<ref name=":0" /> Direkte følger av denne loven var at Norge opprettet sin første nasjonalpark [[Rondane nasjonalpark|Rondane]] i 1962.<ref>{{Kilde bok|tittel=Natur i nord : naturskydd i Norden under 1900-talet|etternavn=Suul|fornavn=Jon|utgiver=Nordiska ministerrådet|år=2003|isbn=|utgivelsessted=|side=28|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det ble også opprettet et naturvernråd, [[Statens naturvernråd|Statens Naturvernråd]], som skulle jobbe som rådgivere i saker angående naturvern, og det var Norges første offentlige organ i naturvernsaker.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon