Redigerer Louis A. Johnson (avsnitt)

== Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Louis A. Johnson var sønn av Marcellus og Katherine (født Arthur) Johnson. Han begynte å studere rettsvitenskap ved [[University of Virginia]].

===Tidlig karriere===
Etter utdannelsen innledet han sin karriere som advokat i [[Clarksburg (Vest-Virginia)|Clarksburg]] i [[Vest-Virginia]]. Hans advokatselskap Steptoe and Johnson åpnet senere filialer i [[Charleston (Vest-Virginia)|Charleston]] og i Washington, D.C. 

Johnsons politiske karriere startet i 1916 da han ble aktiv i Vest-Virginias delstatspolitikk. Han ledet justiskomitéen i underhuset (''House of Delegates'') ved Vest-Virginias lovgivende forsamling. Johnson deltok etter dette i [[første verdenskrig]] som hæroffiser i Frankrike.

===Visekrigsminister===
Han var visekrigsminister i perioden 1937 til 1940, og ga uttrykk for at han var en tilhenger av militær opprustning.{{tr}} På denne måten kom han også ofte i konflikt med den [[Isolasjonisme|isolasjonistiske]] krigsministeren [[Harry Hines Woodring]].{{tr}} Etter Frankrikes fall i 1940 ble både Woodring og Johnson avskjediget av president [[Franklin D. Roosevelt]], mens embetet gikk videre til [[Henry Stimson]]. 

Ved [[Presidentvalget i USA 1948|presidentvalget i USA i 1948]] samlet Johnson effektivt inn midler til Harry S Trumans presidentkampanje.{{tr}}

=== Forsvarsminister ===
Som motytelse etter presidentvalget ble Johnson i 1949 utnevnt til forsvarsminister av Truman etter at [[James Forrestal]] hadde søkt avskjed. Forsvarskomiteen i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] innledet etterhvert en undersøkelse av forsvarsministerens og luftforsvarsminister [[Stuart Symington]]s embetsutøvelse. [[United States Navy]] hadde vært spesielt misfornøyd med bombeflyet [[Convair B-36 Peacemaker]] og satte spørsmålstegn ved det muligheter til å penetrere [[Sovjetunionen]]s luftrom. Til tross for at denne misnøyen hadde vært rettet mot bombeflyet og ministerne var en dypere grunn til admiralenes uro på grunn av at Johnson ønsket å minske flåtens ressurser.{{tr}} Undersøkelsene igangsatt av Representantenes hus ble forkastet som grunnløse.

Skjønt Johnsons sparetiltak hadde vært på linje med president Trumans politikk var det han som fikk mye av skylden for feilene i [[Koreakrigen]].{{tr}} Johnson gikk av som forsvarsminister i september 1950 på Trumans anmodning. 

Etter dette fortsatte han sin karriere som advokat i Washington D.C. frem til sin død.