Redigerer Lordene av Galloway (avsnitt)

== Kongedømmet Galloway ==

[[Suibne mac Cináeda]] (død 1034) er den første dokumenterte konge av Gall-ghàidhil, folket i Galloway, en [[Norrøn-gælere|blandet befolkning]] av både [[norrøn]]e og [[Skotsk-gælisk|gællere]]. Skjønt det er ikke før rundt 1138 at etterfølgelsen er skikkelig nedtegnet.<ref> Charles-Edwards, T. M. (2012): [https://books.google.no/books?id=azpoAgAAQBAJ&pg=PA574&lpg=PA574&dq=Suibne+mac+Cin%C3%A1eda&source=bl&ots=OyS9yWmz1y&sig=85kvyeVI6iU6NLKBYUiSmpuCuU0&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwilv5zwuejXAhUGApoKHek0CoIQ6AEILzAF#v=onepage&q=Suibne%20mac%20Cin%C3%A1eda&f=false ''Wales and the Britons, 350-1064''], OUP Oxford, s. 574</ref><ref>Downham, Clare (2010): [https://books.google.no/books?id=nhYwDwAAQBAJ&pg=PT159&lpg=PT159&dq=Suibne+mac+Cin%C3%A1eda&source=bl&ots=B4sLWfUzsP&sig=5vKK4-Ruy7nDdmnanfT-hv0xVL8&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwilv5zwuejXAhUGApoKHek0CoIQ6AEILDAE#v=onepage&q=Suibne%20mac%20Cin%C3%A1eda&f=false ''Viking Kings of Britain and Ireland: The Dynasty of Ívarr to A.D. 1014''] {{Wayback|url=https://books.google.no/books?id=nhYwDwAAQBAJ&pg=PT159&lpg=PT159&dq=Suibne+mac+Cin%C3%A1eda&source=bl&ots=B4sLWfUzsP&sig=5vKK4-Ruy7nDdmnanfT-hv0xVL8&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwilv5zwuejXAhUGApoKHek0CoIQ6AEILDAE#v=onepage&q=Suibne%20mac%20Cin%C3%A1eda&f=false |date=20171206135836 }}, Dunedin Academic Press</ref> Dynastiet til Fergus synes å ha fortsatt fram til 1234 og lovverket i Galloway forble i kraft fram til 1426. Det er antatt at dette lovverket opprinnelig fikk sin autoritet fra kongene av Galloway.<ref>MacQeen, Hector L. (1991): [https://ssns.org.uk/resources/Documents/Books/Galloway_1991/09_MacQueen_Galloway_1991_pp_131-144.pdf «The Laws of Galloway. A preliminary survey»] {{Wayback|url=https://ssns.org.uk/resources/Documents/Books/Galloway_1991/09_MacQueen_Galloway_1991_pp_131-144.pdf |date=20171206140330 }} (PDF) i: Oram, Richard D. & Stell, Geoffrey P., red.: [https://ssns.org.uk/resources/Documents/Books/Galloway_1991/00_FrontMatter_Galloway_1991.pdf ''Galloway: Land and Lordship''] {{Wayback|url=https://ssns.org.uk/resources/Documents/Books/Galloway_1991/00_FrontMatter_Galloway_1991.pdf |date=20171206140333 }} (PDF), Scottish Society for Northern Studies, s. 131-144</ref>

I motsetning til en del populære forestillinger er det ingen bevis for at Galloway noen gang var en del av [[kongedømmet Strathclyde]]. Galloway (i det minste vest for elven Nith) lå også utenfor det tradisjonelle området som tilhørte [[Alba|kongeriket Alba]] (det senere Skottland), det rike som etterfulgte Strathclyde i område. Galloway, definert som hele området sør og vest for [[Clyde]] og vest for elven [[Annan (elv)|Annan]], lå utenfor det tradisjonelle skotske området. Selv om det utgjorde en del av den nordlige delen av Britannia, var Galloway like mye en del av Irskesjøområdet; en del av [[Norrøn-gælere|hiberno-norrøne]] verden av Gall-Gaidhel-herrene av [[Man]], [[Dublin]] og [[Hebridene]].<ref> [http://thedockyards.com/origins-norse-gaels-ireland-scotland/ «The Origins of The Norse-Gaels in Ireland and Scotland»], ''The Dockyards''</ref><ref> [http://irisharchaeology.ie/2013/11/some-irish-words-with-norse-origins/ «Some Irish words with Norse Origins»], ''Irish Archaeology'' 21. november 2013</ref> Den tidligere kongen av Dublin og Man, [[Echmarcach mac Ragnaill]], hadde tittelen som ''Rex Innarenn'' (muligens «konge av rhinnerne»)<ref> Na Renna, eller kongeriket til rhinnerne, var en norrøn-gælisk herredømme som opptrer i nedtegnelser på 1000-tallet. Rhinnerne (skotskgælisk: ''Na Rannaibh'') var en provins i middelalderens Skottland og utgjorde sammen med halvøya [[Machars]] (Farines) det senere [[Wigtownshire]].</ref> tilskrevet ham ved hans død i 1065. De vestlige delene av Galloway hadde vært bestemt knyttet til øya Man, og norrøne og norrøne-gæliske bosetningsnavn fra 900-tallet og 1000-tallet er spredt over hele kystlandene i sør-vestlige «Skottland» og nordvestlige «England».<ref>Fellow-Jensen, Gillian (1991): [https://ssns.org.uk/resources/Documents/Books/Galloway_1991/06_Fellows-Jensen_Galloway_1991_pp_77-96.pdf «Scandinavians in Dumfriesshie and Galloway: Place-name Evidence»] {{Wayback|url=https://ssns.org.uk/resources/Documents/Books/Galloway_1991/06_Fellows-Jensen_Galloway_1991_pp_77-96.pdf |date=20170313130612 }} (PDF), ''Scottish Society for Northern Studies'', s. 77-96</ref>

=== Magnus Berrføtt ===
[[Fil:Kong-magnus-berrfott-menn.jpg|thumb|Magnus Berrføtts menn ved Irskesjøen, illustrasjon av [[Christian Krohg]].]]
På slutten av 1000-tallet ledet den norske kong [[Magnus Berrføtt]] en hær inn i Irskesjøverden for å ta direkte kontroll over særlig de norrøne områdene. I 1097 sendte han sin mann Ingemund for å ta kontroll over [[kongedømmet Mann og Øyene]] ([[Hebridene]], øyene utenfor dagens [[Skottland]], og [[Man]]). Han opprettet sin base på [[Lewis (Hebridene)|Lewis]], nord på Hebridene. I henhold til lokale kilder oppførte denne Ingemund seg ille, horet og drakk, og høvdingene samlet seg for å gå imot ham. I ly av natten brente de ham og hans menn inne.<ref> McDonald, R.A. (2007): ''Manx Kingship in its Irish Sea Setting, 1187–1229: King Rǫgnvaldr and the Crovan Dynasty''. Dublin: Four Courts Press. ISBN 978-1-84682-047-2; 168, 175; Forte, A.; Oram, R.D.; Pedersen, F. (2005): ''Viking Empires''. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-82992-2, s. 236</ref> Da denne mannen ble drept satte kong Magnus i gang den første av sine to store hærtokt i vest, kampanjene i 1098-1099 og i 1102-1103. I det første toktet tok han direkte kontroll over de vestlige øyene i dagens Skottland og i henhold til den engelske krøniken til [[Orderic Vitalis]], ''Historia ecclesiastica'', fra 1100-tallet, var Man preget av kaos da Magnus gjorde landgang grunnet dynastisk stridigheter mellom sønnene til den lokale kongen [[Godred Crovan]] (1095). En av dem, [[Lagman av Man|lagman]], hadde tatt makten etter å nedkjempet broren Harald.<ref> Power, R. (2005): [https://web.archive.org/web/20130412173927/http://www.vsnrweb-publications.org.uk/Saga-Book%20XXIX.pdf «Meeting in Norway: Norse-Gaelic Relations in the Kingdom of Man and the Isles, 1090–1270»] (PDF). Saga-Book. 29, s. 5–66. ISSN 0305-9219. Arkivert fra [http://www.vsnrweb-publications.org.uk/Saga-Book%20XXIX.pdf originalen] (PDF) den4. desember 2013, s. 13.</ref><ref> Power, R. (1986): «Magnus Barelegs' Expeditions to the West» i: ''Scottish Historical Review''. '''65''' (2): 107–132. eISSN [https://www.worldcat.org/issn/1750-0222 1750-0222]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0036-9241 0036-9241]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/25530199 25530199], s. 119</ref> Hans ankomst kan ha vært påtvunget av striden mellom brødrene, som endte med at Lagman stakk ut øyene på broren og lot ham kastrere.<ref> Power, R. (1986): «Magnus Barelegs' Expeditions to the West», s. 118–119.</ref> Magnus tok kontrollen over Man, tok Lagman til fange og avsatte ham. Han bygde også minst to festninger der, og hvor [[Snorre Sturlason]] har fortalt i Magnus Berrføtts saga at han sendte folk til Galloway for å skaffe tømmer,<ref> Førsund, Randi Helene (2012): ''Magnus Berrføtt''. Sagakongene. Saga Bok/Spartacus. ISBN 978-82-430-0584-6, s. 61–62</ref> noe som indikerer at kongen også hadde tatt kontroll over den norrøne delen av Galloway. I løpet av dette krigstoktet seilte han også ned til Wales og deltok på [[Wales|walisisk]] side i et slag mot [[normannere]]. Her drepte han personlig [[Hugh av Montgomery, 2. jarl av Shrewsbury|Hugh av Montgomery]], jarl av Shrewsbury, med en pil gjennom det ene øyet.<ref> Hunt, William: [https://en.wikisource.org/wiki/Hugh_(d.1098)_(DNB00) «Hugh (d.1098) (DNB00)»], ''Dictionary of National Biography, 1885-1900'', 28</ref> I tillegg greide Magnus å sikre seg anerkjennelse fra [[Edgar av Skottland|Edgar, sønn av Malcolm]] (''Etgair mac Maíl Coluim''), konge av [[Alba]], som det skotske riket het, for at alle de ytre øyene, inkludert [[Man]], var norske og under autoriteten til den norske kongen.

På hans andre stor kampanje dro Magnus Berrføtt til Man, og med en stor flåte angrep han Dublin og forsøkte bringe [[Muirchertach Ua Briain]], den irske konge av [[Munster]] i sørlige Irland, til underkastelse. Irske kilder hevder at han kom for å «ta Irland», «invadere Irland» eller «beleire Irland».<ref> Duffy, Sean, red. (1997): ''Ireland in the Middel Ages''. Dublin: Gill and Macmillan, s. 111</ref> Dette endte i et kompromiss ved at det ble inngått en allianse som ble forseglet i et ekteskap mellom den norske kongens sønn [[Sigurd Jorsalfare|Sigurd]] til Muircertachs datter Blathmin Ua Briain (som i norske kilder omtales som ''Bjaðmunjo Mýrjartaksdóttir''). Alliansen dempet trusselen fra Domnall Ua Lochlainn, irsk konge av [[Cenél Conaill]] og [[Ailech]], og tvang fram en stabilitet i verden rundt Irskesjøen, og sikret Magnus’ nye Irskesjørike. Imidlertid gikk alt galt da Magnus ble drept på vei tilbake til Norge ved en mindre tokt i Ulster på jakt etter forsyninger. Det meste av hans arbeid lå i ruiner, og hans unge sønn Sigurd etterlot sin irsk forlovede i Irland da han dro tilbake til Norge for å bli konge sammen med sine brødre.