Redigerer Lope de Vega (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Lope de Vegas store talenter ble manifestert og utviklet seg fra meget tidlig alder. Han gjorde vers, heter det, da han var femår gammel (hvis man da kan tro hans første biograf, Montalván); ti år gammel var han så stiv i [[latin]]en at han oversatte [[Claudius Claudianus|Claudian]]s ''De raptu Proserpinæ'' metrisk på [[spansk]], og sin første [[komedie]], ''El verdadero amanta'', — den har man fortsatt, og den er forbausende god —, skrev han i sitt 13. år.

Han tok sin utdannelse på en jesuittskole. Vidunderbarnet var ingen blek og spinkel drivhusplante: nedstammende fra den kraftige, nordspanske befolkning i [[la Montaña (Spania)|la Montaña]] styrket han seg med legemsøvelser og førte sin kårde som en mester, og med en skolekamerat, fortellet der, drog han i ung alder på eventyr ut i den vide verden, — en utflukt som riktignok endte prosaisk nok med at politiet besørget dem hjemsendt.

=== Dramatiker ===
Som ung begynte han å skrive [[drama]] for teatrene i Madrid, og han ble den mest fremtredende dramatikeren i det spanske teaterets gullalder.

Kjærlighetshistorier hadde han allerede hatt fullt opp av som student (i [[Alcalá]]), da han 1583 gikk med som soldat på toktet til [[Asorene|de asoriske øyer]]. Til årene erter hjemkomsten hører hans stormfulle elskovsforhold til en dame som han har skildret — diktning og sannhen om hverandre — i den interessante dialogiserte [[roman]] ''Dorotea''. Damens virkelige navn var Elena Osorio og hun var [[skuespillerinne]]; og forholdet endte notorisk med en injurieprosess idet Lope de Vega ble  anklaget for å ha forfattet skandskrifter mot hende som han hadde sunget om tidligere under navn av ''Filis'', og mot hennes familie; det var skinnsyke som hadde forledet ham til dette. Han fikk en streng straff over seg i 1588, men flyktet til [[Valencia]] og gikk ikke lenge efter om bord på orlogsskipet ''San Juan''.

Slik ble det at tjenestegjorde de Vega i [[den spanske armada]].

Han levde deretter en stund i [[Toledo]].

Fra [[1605]] og fram til sin død var han privatsekretær hos greven av Sessa, [[Don Luis Fernandez de Cordoba]].

Fra 1588 skrev Lope de Vega et stort antall historiske dramaer og i tillegg noen skuespill der handlingen var lagt til hans egen samtid. Produksjonen har blitt anslått til å telle omtrent 2&nbsp;000 [[skuespill]] og dramastykker, men forskere tror i dag at dette anslaget er noe overdrevet. Antakelig skrev han omkring 700 skuespill og dramastykker, hvorav omtrent 400 er bevart.

Et flertall dreier seg om historiske begivenheter, og av de mest kjente er ''[[Maestro de Danzar]]'', ''[[Azero de Madrid]]'' og ''[[Noche de San Juan]]''. Andre kjente drama som berører andre emner er ''[[Jerusalen conquistada]]'' ''(Det erobrede Jerusalem]'', ''[[Pastores de Belen]]'' ''(Hyrdene i Betlehem)'' og Dorotea.

I 1958 oppførte [[NRK Radioteateret]] Lope de Vegas ''[[Fuenteovejuna]]'' som [[hørespill]] under tittelen ''Fårekjelda''.

I august 1613 døde Lope de Vegas hustru Juana Guardo. Ikke lenge etter ble han prest, i [[1614]]. Han sluttet da å forfatte skuespill og viet i stedet sin videre forfattergjerning til annen, ikke minst religiøs, poesi.

Til tross for fremskreden alder og presteverditheden gav han fortsatt sine samtidige stoff til forargelse og [[satire]] ved det brødefulle og lidenskapelige forhold til en gift dame, ''Marta de Nevares Santoyo''. Med å dikte — og det også om meget annet enn religiøs poesi — fortsatte han. Han bodde fra 1610 til sin død Madrid.

Forskjellige æresbevisninger ble tildelt ham i disse senere leveår: han ble således [[apostolisk protonotar]] i [[Toledo (Spania)|Toledo]] i 1616, og 1627 gjorde paven ham til [[Dr. theol.]] og [[johannitterridder]] til takk for et dikt hvori han besang [[Maria Stuart]]s død. 
[[File:Sor Marcela de San Félix viendo el entierro de su padre, Lope de Vega (Museo del Prado).jpg|thumb|Søster Marcela de San Félix bivåner sin fars, Lope de Vegas, begravelse]]
Men han ble også rammet av mange harde støt på sine eldre dager: hans talentfulle, urgte (men legitimerte) datter Marcela var blitt [[nonne]] i 1623; omtrent ved denne tid ble den før nevnte Doña Marta blind og sinnssyk, og 1632 døde hun; sønnen Felix Lope, en bror til Marcela, druknet ved et skipbrudd i 1634, og samme år løp Lope de Vegas og Martas datter Antonia Clara bort hjemmefra med en adelsmann. Under disse omstrndigheder la dey srg flere og flere skygger over Lope de Vegas sinn, og nedbrøt hans helbred, og hans andaktsøvelser, endog piskinger til blods og medvirkning ved [[autodafé]]er opptok mer og mer av hans tid; men egentlig syk hafde han kun vært i ganske få dager da han døde, og pennen var i hans hånd nesten til det siste. Feliciana, datter av hans annen hustru, utnevnte han til sin universalarving.

Lope de Vega døde fattig i Madrid, sin fødeby, da nesten alle hans store inntekter fra forfatterskapet ble gitt til kirkelige veldedighetsformål.