Redigerer Lopburi (avsnitt)

== Historie ==
Lopburi har vært bebodd i alle fall siden den [[hindu]]istiske [[Dvaravati]]-perioden (500-1100), og er trolig omtrent like gammel som [[Nakhon Pathom]], som ofte regnes som Thailands eldste by. Det er funnet 6&nbsp;000 år gamle steinredskaper og [[keramikk]] fra omkring [[3. årtusen f.Kr.|2000 f.Kr]] ved Lopburi. Tilsvarende gamle graver av menn inneholder både statusgjenstander og skjelettet av en [[hund]]. Tusen år senere ble  det produsert [[kobber]] til våpen og prydgjenstander her.

Det er funnet svært mange [[mynt]]er, [[kunst]] og andre rester av Dvaravati-kulturen tilbake til [[700-tallet]]. På denne tiden kaltes byen ''Lawo'', og hadde trolig en helt distinkt kultur som strakk seg inn i [[hindu]]rikets periode. På [[900-tallet]] ble området erobret av [[khmer]]-riket, og var sannsynligvis en slags administrativ utpost. Khmer-herskerne reiste [[Phrang Khaek]], en hinduistisk helligdom, [[San Phra Kan]], [[Wat Phra Si Ratana Mahathat]] og [[Wat Nakhon Kosa]] (1100-tallet), samt tempelanlegget [[Phrang Sam Yot]], som er avbidldet på Thailands 500B-seddel.

På [[1200-tallet]] ble byen inntatt av herskerne i [[Sukhotai]], men khmer-innflytelsen på kultur og arkitektur fortsatte å gjøre seg gjeldende, også inn i [[Ayutthaya]]-perioden fra [[1400-tallet]]. På midten av [[1600-tallet]] var byen en befestet residens i oppgangstidene under kong [[Narai av Ayutthaya]], og tjente som hovedstad mens [[Nederland|hollandske]] styrker truet Ayutthaya. I året [[1666]] reiste Narai sitt palass [[Phra Narai Ratchaniwet]] i fransk-khmer stil, og kongen residerte her til sin død i [[1688]], og tok imot [[Frankrike]]s Chevallier de Chaumont og andre utenlandske amabssadører i palasset. Kong Narai satset sterkt på produksjon av [[jern]], våpen og redskaper i byen, med hjelp fra franske, indiske og persiske gruvekyndige. Hans etterfølger [[Phetracha av Ayutthaya]] ble den siste residerende kongen her. Kongeperioden f.o.m Narai var kjennetegnet av stor handel og politisk kontakt med utlandet, og produksjon av bevart [[litteratur]]. Det ble slått sølvmynter og skrevet buddhistiske skrifter som ble oppbevart i byens templer.

På denne tiden bodde utenlandske [[ambassadør]]er i nordvest i et eget strøk, deriblant den [[Hellas|greske]] minister [[Konstantin Phaulkon]] inntil sin død 1688. Hans hjem har avdekket funn av alt fra kristne kirkegjenstander til porselen fra Ming- og Ching-dynastiene. I [[1676]] ble det undertegent en avtale mellom Siam og Frankrike i byen, og anlagt et fransk sykehus. Også sendebud fra [[Kina]], [[Japan]], [[India]] og [[Iran]] har bosatt seg i residensbyen. Det lå en kirke for [[Paulus|St. Paulus]] i byen, og øst for denne lå jernverket. Både [[kristendom]] og [[islam]] ble akseptert i byen. En inskripsjon fra kong Narai's periode nevner ni utenlandske [[lege]]r i byen, og det ble drevet utstrakt framstilling av naturlige [[medisin]]er her. 

Etter at kongedømmet ble fornyet og flyttet fra Ayutthaya til [[Thonburi]] ved dagens Bangkok på [[1770-tallet]], sank Lopburi raskt i betydning. En ny by ble bygget opp lit øst for gamlebyen fra [[1940]].