Redigerer Loopantenne (avsnitt)

== Magnetisk loopantenne ==
[[Fil:Loop Antenna.jpg|thumb|right|300px|En liten loop antenne til mottak som består av ca 10 vindinger rundt et rektangel på 10 x 12 cm.]]
[[Fil:Ferrite antenna.jpg|thumb|left|300px|Magnetisk loopantenne på 10 cm lang ferritstav med spoler for mellombølgen og langbølgen. Slike var svært vanlige inne i reiseradioer med AM på langbølge og mellombølge.]]
For lange bølgelengder kan loopantennen være betydelig mindre enn bølgelengden, men har da mange vindinger og kalles magnetisk loopantenne. Den har omkrets inntil en tiendedel av bølgelengden. 

I reiseradioer for langbølge og mellombølge var det nesten alltid en ferritstav med spoler med mange vindinger, gjerne en spole for hvert bølgebånd. Slike magnetiske loopantenner er effektive mottagerantenner, men de er lite effektive som senderantenner. 

[[File:80sets.jpg|thumb|left|300px|Loopantenne og mottaker med utstyr som brukes med radioamatørenes radiopeileorientering på 80 meter kortbølgeamatørbåndet, ved 3,5 MHz.]]
Slike magnetiske antenner brukes ofte som retningsantenner for mottak i radiopeiling og radioorientering. Disse antennene tar best imot langs planet til sløyfen, og har nullpunkt (retning som signalet ikke taes imot fra) på begge sider vinkelrett på planet til sløyfen. Derfor har peileantenner ofte en dipol eller vertikalpiskantenne som kobles sammen med loopantennen, slik at det blir ett nullpunkt og dermed enklere å finne retningen mot en sender.