Redigerer Longmengrottene (avsnitt)

==Historie==
Grottene ble påbegynt i året [[493]], samme året som den kinesiske hovedstad ble flyttet av keiser [[Xiaowen]] til [[Luoyang]] like i nærheten. Det ble arbeidet med stadig flere utsmykninger og figurer i over fire hundre år, selv om det meste var gjort ved midten av [[700-tallet]].

Den største grotten, Fengxian, ble ferdig i år [[675]]. Byggingen ble finansiert av [[Wu Zetian]], rikets regent som noe senere ble den eneste kvinne på den kinesiske keisertrone noensinne, som betalte 20.000 guan for arbeidet (1 Guan = en bånd som det var trådd tusen messingbynter på). Denne grotten er blitt stående som et høydepunkt innen kinesisk kunst. Midt i grotten er en kolossal sittende statue av boddhisattva [[Vairocana]] med mildt ansikt. Høyden er på 17 meter, hodet er fire meter høyt og ørene 1,9 meter lange.

I [[1920-årene]] og [[1930-årene]] ble en del av figurene amputert av kunsthandlere, som fjernet hoder, armer og annet fra mange av statuene og solgte dem i sine antikvitetshandler i [[Beijing]] og annetsteds, særlig til utenlandske samlere.

Senere, under [[kulturrevolusjonen]] i [[1960-årene]], ble mange av de gjenværende intakte buddhastatuers hoder ødelagt av [[rødegardistene]].<ref>[http://www.worldheritagesite.org/sites/longmengrottoes.html Fra www.worldheritagesite.org]</ref> Senere er meget restaureringarbeid blitt gjennomført.

Området ble i [[1961]] oppført på [[Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner]], og ble innskrevet på [[UNESCO]]s [[verdensarv]]sliste i november [[2000]].