Redigerer Londons undergrunnsbane (avsnitt)

==Linjer==
En enkel undergrunnslinje følger ikke nødvendigvis en statisk rute – den kan avgrenes i forskjellige retninger. Et eksempel er [[Metropolitan-linjen]], som deler seg flere ganger etterhvert som den nærmer seg de ytre bydelene. Noen av avgangene på denne linjen kjører i tillegg forbi et antall stasjoner uten å stoppe. Ulikt f.eks. [[T-banen i Oslo]], kan det derfor være verdt å merke seg at en undergrunnslinje i London på mange måter kan være et t-banenettverk i seg selv.

Tabellen under beskriver hver enkelt linje, med fargen som brukes for å symbolisere linjen på kart over undergrunnen, datoen den først ble åpnet, type tunnel og lengde.

{| class="wikitable"
|+ Linjer i Londons undergrunnsbane
! Linjens navn
! Kartfarge
! Åpnet
! Type tunnel
! Lengde
|-
| style="text-align:left;"|[[Bakerloo-linjen]]
| style="background:#AE6017; color:#FFF;"|Brun
| [[1906]]
| Dyp tunnel
| 23&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Central-linjen]]
| style="background:#F15B2E; color:#FFF;"|Rød
| [[1900]]
| Dyp tunnel 
| 74&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Circle-linjen]]<sup>1</sup>
| style="background:#FFE02B;"|Gul
| [[1884]]
| Grunn tunnel
| 27&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[District-linjen]]<sup>2</sup>
| style="background:#00A166; color:#FFF;"|Grønn
| [[1868]]
| Grunn tunnel
| 64&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Hammersmith & City-linjen]]<sup>3</sup>
| style="background:#F491A8;"|Rosa
| [[1864]]
| Grunn tunnel
| 14&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Jubilee-linjen]]
| style="background:#949699; color:#FFF;"|Sølv
| [[1979]]
| Dyp tunnel
| 36&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Metropolitan-linjen]]
| style="background:#91005A; color:#FFF;"|Lilla
| [[1863]]
| Grunn tunnel
| 67&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Northern-linjen]]<sup>4</sup>
| style="background:#000000; color:#FFF;"|Svart
| [[1890]]
| Dyp tunnel
| 58&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Piccadilly-linjen]]
| style="background:#094FA3; color:#FFF;"|Mørk blå
| [[1906]]
| Dyp tunnel
| 71&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Victoria-linjen]]
| style="background:#0A9CDA; color:#FFF;"|Lys blå
| [[1969]]
| Dyp tunnel
| 21&nbsp;km
|-
| style="text-align:left;"|[[Waterloo & City-linjen]]<sup>5</sup>
| style="background:#88D0C4;"|Turkis
| [[1898]]
| Dyp tunnel
| 2&nbsp;km
|-
| style="font-size:smaller; text-align:left;" colspan="5"|
# Circle-linjen fikk dette navnet i [[1949]]. Den ble opprinnelig anlagt som en rute innenfor District- og Metropolitan-linjene. 
#Het opprinnelig ''Metropolitan District Railway
#Opprinnelig en del av Metropolitan-linjen; ble egen linje i [[1990]].
#Undergrunnens travleste linje, med to grener gjennom sentrum.
#Ble underlagt London Transport i [[1994]].
|}

Piccadilly-linjen går til [[London Heathrow Airport|Heathrow flyplass]]. Den går betraktelig saktere enn [[Heathrow Express]], men har langt flere avganger, og er samtidig betraktelig billigere. Derfor er dette et populært{{tr}} framkomstmiddel til og fra flyplassen.

Undergrunnsbanen har overgang til [[Docklands Light Railway]] og [[London Overground]] ved flere stasjoner, og med [[Tramlink]] ved [[Wimbledon stasjon]]. Den er også knyttet til de store jernbaneterminalene i London. Den eneste jernbaneterminalen som ikke har en direkte forbindelse med undergrunnsbanen er [[Fenchurch Street stasjon|Fenchurch Street]]; nærmeste undergrunnsstasjon er i dette tilfellet [[Tower Hill undergrunnsstasjon|Tower Hill]], som ligger i underkant av 500 meter unna.

Mangelen på linjer sør for det sentrale London har blitt sagt å skyldes geologiske forhold, som gjør det svært dyrt å bygge ut banen i den retningen. Det skal også være meget vanskelig å anlegge tunneler under [[Themsen]], men flere linjer krysser likevel elven. En nyere forklaring på mangelen er at da man gjorde de største arbeidene med banen var det sørlige London allerede godt forsynt med kollektivtransport av andre slag, og man valgte å ikke prioritere dette området.