Redigerer Lola Montez (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hennes far var skotsk offiser og hennes mor av spansk-kreolsk herkomst. Den 23. mars 1823 dro familien fra [[Liverpool]] med kurs for India.<ref name="Seymour">{{Cite book|first=Bruce |last=Seymour |title=Lola Montez, a Life |publisher=Yale University Press |year=1996 |isbn=9780300063479 | url= http://books.google.com/books?id=F4DCffNBbPMC&printsec=frontcover}}</ref> Til hun var fem år gammel levde hun i [[Calcutta]] i [[India]], der faren kort etter ankomsten døde av [[Kolerapandemien i 1826–1837|kolera]]. Fra 1827 til 1834 vokste hun opp hos sin stefar i [[Montrose (Angus)|Montrose]] i [[Skottland]] og fikk frem til 1837 skoleundervisning i et internat for elitens døtre i det engelske [[Bath]]. 

I 1837 giftet hun seg med offiseren Thomas James og dro med ham i 1838 til India. I [[Simla]] ble det til at de to skilte seg.

=== Virksomhet ===
I  1842 kom Eliza Gilbert tilbake til London, der hun lærte seg spansk og spanske danser, og fordypet seg i dette på en kortvarig reise til [[Spania]].

I 1843 kom hun under navnet ''Maria de los Dolores Porrys y Montez'' alias ''Lola Montez'' tilbake til London og utgav seg som spansk danser fra [[Sevilla]]. Etter en strålende debut den 3. juni 1843 på [[Her Majesty's Theatre]] i London ble hun imidlertid avslørt som bedragerske og flyktet fra England. 

Hun reiste siden rundt på kontinentet som spansk danser. Hun er ikke så berømt for sin danse- og skuespillerkunst som for sin skjønnhet og for sine forhold til mektige og kjente menn.

Den 3. september 1843 danset hun ''Los Boleros de Cadix'' for [[Friedrich Wilhelm IV]] av [[Preussen]] og tsar [[Nikolaj I av Russland]] i [[Berlin]]. Deretter hadde hun et gjestespill i Warszawa, som endte med tumulter. Fra Reuß-Ebersdorf, Berlin, [[Warszawa]] og [[Baden-Baden]] ble hun utvist. Etter sin opptreden  på [[Parisoperaen]] i 1844 var hun en sentral skikkelse i 1846 i en sensasjonsprosess, etter at hennes ''liebhaber'', redaktør [[Alexandre Dujarrier]], ble skutt i en duell. Hun ble også beundret av blant andre [[Franz Liszt]] og [[Alexandre Dumas]].

Men ikke minst ble hun kjent som [[maitresse]] til kong [[Ludvig I av Bayern]] (fra 1846). Montez blandet seg livlig inn i den bayerske politikken, og kongen utnevnte henne til grevinne von Landsfeld (''Gräfin Marie von Landsfeld''). I over ett år utøvet hun stor politisk innflytelse, til de liberales gunst og med brodd mot de konservative og mot [[jesuittene]]. Hennes innflytelse på den [[ultramontanisme|ultamontane]] administrasjoenn under [[Karl von Abel]] ble nødt til å fratre ettersom denne ministeren hadde innvendinger mot at hun ble gjort til grevinne. Studentene ved [[universitetet i München]] var splittet i synet på henne, og konflikter brøt ut der kort før 1848-revolusjonene, noe som fikk kongen - ansporet av Lola - til å stenge universitetet.<ref name="amcyc">{{Cite AmCyc|wstitle=Lola Montez}}</ref>

I den bayerske allmenheten vokste misnøyen med kongens svakhet for henne og det brøt ut uroligheter i landet. Montez ble nødt til å flykte i mars 1848, og noen dager senere abdiserte Ludvig som en følge av parets skandaleomsuste affære.

Etter affæren med Ludvig ble Montez engasjert av den amerikanske fornøyelseskongen [[Phineas Taylor Barnum]] og turnerte i [[USA]] omgitt av rykter om et svært usedelig luksuriøst liv. Hun døde i fattigsom i New York.

Hun var en av de 36 berømte skjønheter som ble portrettert i ''[[Schönheitengalerie]]'' (Skønnhetsgalleriet) i München mellom 1827 og 1850.