Redigerer Lokomotiv (avsnitt)

== Kategoriseringer ==
Det er vanlig å gruppere lokomotiver både ut fra bruksformål (trekking av tog eller skifting), og ut fra type fremdriftsmaskineri (damp-diesel-elektrisk-[[Trykkluftlokomotiv|trykkluft]]). 

=== Ulike bruksformål ===
I jernbanens terminologi kjøres [[Jernbanetog|tog]] mellom stasjoner. Lokomotiver som primært trekker tog kalles '''tog'''lokomotiver eller '''tog'''lok. [[NSB type 27]], [[Di 3|NSB type Di 3]] og [[El 11|NSB type El 11]] er eksempler på toglokomotiver.

Blant toglokomotiver kan man igjen skille mellom persontoglokomotiver og gods(tog)lokomotiver. Typiske persontoglokomotiver kjennetegnes gjerne ved høy topphastighet og begrenset trekkraft, mens typiske godslokomotiver kjennetegnes ved stor trekkraft og lavere topphastighet. Det er sjelden noe teknisk hinder for å bruke et godslokomotiv til å trekke persontog - eller motsatt. Men godslokomotiver kan mangle utstyr som er nødvendig for å fremføre persontog, for eksempel utrustning for å levere elektrisk energi til oppvarming av og belysning i personvogner. 

Inne på avgrensede områder, eksempelvis stasjoner, godsterminaler, jernbaneverksteder og havner blir vognstammer delt opp, satt sammen, stokket rundt på eller flyttet til ulike punkter for lasting, lossing eller reparasjon. Flytting av vogner inne på avgrensede områder kalles [[skifting]]. Større lokomotiver bygget for skifting kalles skiftelokomotiver eller skiftelok; [[NSB type 23]], [[Di 2|NSB type Di 2]] og [[El 10|NSB type El 10]] er eksempler på skiftelokomotiver. Mindre lokomotiver bygget for skifting kalles i Norge [[skiftetraktor|skiftetraktorer]] eller skinnetraktorer. 

Skillet mellom toglokomotiver, skiftelokomotiver og skiftetraktorer/skinnetraktorer har i dag (per 2024) mindre betydning enn tidligere. Skillet er ikke til hinder for at et toglok brukes til skifting eller for at et skiftelok eller en skiftetraktor brukes til å trekke tog. 

=== Ulike fremdriftsmaskinerier ===

==== Damplokomotiver ====
De første lokomotivene var [[damplokomotiv]]er. Det første brukbare damplokomotivet antas å være [[Richard_Trevithick|Richard Trevithicks]] lokomotiv for Pen-y-Darren gruven i Wales, fra 1804. [[Robert Stephenson]]s konkurrerte med ''[[The Rocket]]'' fra 1829 fra Liverpool til Manchester og det regnes som det første helt vellykkede damplokomotivet. De prinsipper ''Rocket'' ble bygget etter, er i hovedsak beholdt ved all damplokomotivproduksjon siden. Til Norge kom de tre første damplokomotivene i 1851, bygget av nettopp Robert Stephensons lokomotivfabrikk i Liverpool.

<gallery>
Fil:Stephenson’s 2-2-2 Patent Locomotive of 1837 – Enhanced version, black and white, side view only.jpg|Stephensons 2-2-2 patentlokomotiv fra 1837 – Forbedret versjon, svart og hvit, kun fra siden
Fil:Stephenson’s 2-2-2 Patent Locomotive of 1837 – Original version with caption.jpg|Stephensons 2-2-2 patentlokomotiv fra 1837 – Originalversjon med bildetekst
Fil:Stephenson’s 2-2-2 Patent Locomotive of 1837 – Enhanced version with caption.jpg|Stephensons 2-2-2 patentlokomotiv fra 1837 – Forbedret versjon med bildetekst
Fil:Stephenson’s 2-2-2 Patent Locomotive of 1837 - crank axle.jpg|Stephensons 2-2-2 patentlokomotiv fra 1837 - veivaksel
Fil:Locomotive engineering - a practical journal of railway motive power and rolling stock (1897) (14574596799).jpg|Lokomotivteknik - et praktisk tidsskrift for jernbanemotorkraft og rullende materiel (1897)
Fil:Locomotive engineering - a practical journal of railway motive power and rolling stock (1896) (14738981496).jpg|Lokomotivteknikk - et praktisk tidsskrift for jernbanekraft og rullende materiell (1896)
</gallery>

Damplokomotiver har, som det ligger i navnet, [[dampmaskin]]eri for framdrift. Man koker vann på en kjele under trykk, og slipper damp under høyt trykk inn i sylindre som er koblet til drivhjulene. Prinsippet er enkelt, men ikke helt ufarlig på grunn av damptrykket som brukes. Vanlig for norske damplokomotiver var et trykk på 12 ganger vanlig lufttrykk. Damplokomotiver blir tradisjonelt fyrt med kull, men brenselstyper som [[koks]], torv, ved og olje har vært brukt. Fyrstedet er som regel innrettet for én bestemt brenselstype. Damplokomotiver har med seg et forråd av vann og brensel. Begge deler må etterfylles, gjerne flere ganger i løpet av en driftsdag for et damplokomotiv. Damplokomotivene var i praksis enerådende gjennom hele 1800-tallet. I Norge ble de gradvis avløst av elektriske lokomotiver i fra 1920-tallet, og av diesellokomotiver fra 1955. Damplokomotivene var i ordinær drift i Norge fram til høsten 1970, dog med færre og færre oppgaver de siste årene.

=== Se også ===

* [[Liste over damplokomotiv i Norge|Liste over damplokomotiver i Norge]]
* [[Liste over damplokomotiver hos Norsk Hoved-Jernbane|Liste over damplokomotiver ved den norske hovedjernbanen]]

===== Norske museumdamplokomotiver =====
Over tretti damplokomotiver finnes bevart{{når}}; noen av dem er kjørbare. Disse finnes ved [[museumsjernbane]]ne [[Norsk Jernbanemuseum]] på Hamar og [[Norsk Museumstog]]/[[Norsk Jernbaneklubb]]. Per 2024 er damplokomotivet Bifrost<ref>{{Kilde www|url=https://www.gamlenarvik.no/wiki/index.php/LKAB_Damplokomotiv_Bifrost|tittel=LKAB Damplokomotiv Bifrost – GamleNarvik|besøksdato=2024-12-28|verk=www.gamlenarvik.no}}</ref> det eneste som er utstilt på en norsk stasjon. Damplokomotivet Hugin<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021018254321/damplokomotiv-type-v-hugin-utstilt-pa-stavanger-stasjon|tittel=Damplokomotiv type V HUGIN utstilt på Stavanger stasjon.|besøksdato=2024-12-28|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref> stod tidligere utstilt innendørs på Stavanger stasjon, type 7a nr 25 stod utstilt innendørs på Oslo Sentralstasjon. Begge står (per 2024)  på Norsk Jernbanemuseum.

Det er administrativt utfordrende å bruke eldre togmateriell på det nasjonale jernbanenettet, på grunn av at de gjeldende tekniske og sikkerhetsmessige kravene er tilpasset moderne togmateriell. Men da jernbanen markerte sitt 150-årsjubileum i 2004, [[Bergensbanen|Bergensbanens]] og [[Tinnosbanen|Tinnosbanens]] 100-årsjubileer i 2009, [[Kongsvingerbanen|Kongsvingerbanens]] 150-årsjubileum i 2012 samt [[Dovrebanen|Dovrebanens]] 100årsjubileum i 2021, trakk damplokomotiver personførende tog på disse banene. Likeså har Norsk Jernbanemuseums karettog trafikkert strekningen [[Hamar stasjon|Hamar]]-[[Elverum stasjon|Elverum]] 3-5 ganger per år i henimot alle år siden det ble satt i drift i 1996.<ref>{{Kilde www|url=https://jernbanemuseet.no/karettoget/|tittel=Karéttoget / The vintage train / Der Veteranzug – Norsk jernbanemuseum|besøksdato=2024-12-28|språk=nb-NO}}</ref> [[Fil:Grubelok 732 BG 23.jpg|miniatyr|Elektrisk gruvelokomotiv, 1900]]
<gallery>
Fil:Coal mining, Anthracite Region, Pennsylvania. An electric locomotive hauling loaded cars to foot of mine (63554).jpg|Elektrisk gruvelokomotiv
Fil:Mine locomotive Museum of Technology.jpg|Gruvelokomotiv Museum of Technology
</gallery>

===== Damplokomotivbygging i nyere tid =====
Dampteknologien ble betraktet som avleggs ettersom andre typer maskineri ble skapt og utviklet. Dette førte til at dampteknologien ble faset ut fra jernbanedriften før den hadde nådd sitt fulle potensial. 

====== Storbritannia ======
I 1994 begynte A1 Steam Locomotive Trust byggingen av et nytt 4-6-2 damplokomotiv, en historisk lokomotivtype som ikke lenger eksisterte. Lokomotivet som fikk navnet [[Tornado (lokomotiv)|Tornado]] ble bygget etter en design av [[Arthur Peppercorn]], men designet ble tilpasset de moderne sikkerhets- og sertifiseringsstandardene - og et konstruksjonsprofil noe trangere enn da lokomotivtypen i sin tid ble bygget. Tornado var ferdigstilt i 2008 og yter 2,400 [[Hestekraft|hestekrefter]], toppfart på 160 [[km/t]] (100 [[Engelske mil per time|mph]]), brenner 23 [[Kilogram|kg]] kull i minuttet og 300 liter vann kokes i minuttet.

====== Sveits ======
Tidlig på 1990-tallet bygget den sveitsiske lokomotivfabrikken SLM Winterthur moderne damplokomotiver for en sveitsisk [[tannstangbane]]. På slutten av 1990-tallet moderniserte SLM også et tysk BR52-damplokomotiv.<ref>{{Kilde www|url=http://trainweb.org/tusp/slm.html|tittel=The Ultimate Steam Page|besøksdato=2024-12-28|verk=trainweb.org}}</ref>[[Fil:Norwegian electric locomotive 3 Ohma Electra.jpg|miniatyr|Thamshavnbanens første elektriske lokomotivtype, utstilt på Gløshaugen i Trondheim.]]

==== Elektriske lokomotiver ====
Den kronologisk neste lokomotivtypen etter damplokomotivene fikk elektriske motorer for framdrift. Det aller første brukbare ble konstruert av Werner von [[Siemens]] og vist på en utstilling i Berlin i 1879. Elektrisk framdrift ble først lansert i [[sporvogn]]er. Etter hvert kom også elektriske akkumulatorlokomotiver og akkumulatortraktorer.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=elektrisk lokomotiv|url=https://snl.no/elektrisk_lokomotiv|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-21|besøksdato=2024-12-28|språk=no|fornavn=Bjørn|etternavn=Holøs}}</ref>

===== Elektriske lokomotiver i Norge =====
[[Skotfoss Bruks jernbane|Skotfos Bruks jernbane]] fra 1892 - en smalsporet industribane - var Norges første jernbane med elektrisk drift.<ref>{{Kilde bok|tittel=Banedata 2013|side=443 spalte 2|kapittel=8.2 Andre baner}}</ref> Kristiania fikk sin første [[A/S_Kristiania_Elektriske_Sporvei|elektriske sporvei]] i 1894.<ref>{{Kilde bok|tittel=Banedata 2013|side=432|kapittel=A/S Kristiania Elektriske Sporvei}}</ref> Den privateide og [[Smalspor|smalsporede]] [[Thamshavnbanen]] fikk elektrisk drift i 1908.<ref>{{Kilde bok|tittel=Banedata 2013|side=370|kapittel=Thamshavnbanen (privatbane)}}</ref>  

Den privateide og normalsporede Rjukanbanen - som den gang bestod av delstrekningene Rjukan-Mæl og Tinnoset-Notodden [[Tinnosbanen|(Tinnosbanen]]) fikk elektrisk drift i 1911.<ref>{{Kilde bok|tittel=Banedata 2013|side=363|kapittel=Rjukanbanen (privatbane)}}</ref> 

[[Norges Statsbaner|NSB]] åpnet sin første elektriske jernbane i [[1922]] på strekningen [[Drammenbanen|Oslo V – Brakerøya]]. Til denne banen ble NSBs første elektriske lokomotivtype levert. Typen ble kalt [[El 1]] og siden er NSBs elektriske lokomotivtyper betegnet på denne måten. Siste lokomotivtype i denne serien er [[El 18]] fra 1996.


[[CargoNet]]s nye elektriske lokomotivtype [[Bombardier TRAXX|CE 119]] (TRAXX F140 AC2) ville ha vært en El 19 om NSBs nummereringssystem var blitt videreført.
<gallery>
Fil:NSB Di 1 nr.601.jpg|NSBs første diesellokomotiv, Di 1 nr. 601. Finse 1942.{{Byline|Wilse}}
</gallery>

====== Se også ====== 
* [[Liste over elektriske lokomotiv i Norge|Liste over elektriske lokomotiver i Norge]] 

==== Diesellokomotiver ====
''Se også: 
* [[Diesellokomotiv i Norge|Diesellokomotiver i Norge]]''
* [[Skiftetraktor|Skiftetraktorer i Norge]] 

Bensin- og dieselmotorer var til å begynne med for svake for jernbanedrift, særlig fordi overføringssystemet mellom motor og hjul var for dårlig. Gear og clutch lot seg anvende på små motorvogner og skiftetraktorer, men ikke for ordinære lokomotiver. I mellomkrigstiden kom imidlertid både elektriske og hydrauliske overføringssystemer og NSB fikk sitt første [[diesellokomotiv]] i 1942 fra [[Lokomotiv- und Waggonbaufabrik Krupp|Krupp]] i Tyskland, et dieselhydraulisk lokomotiv som ble gitt typebetegnelsen [[Di 1]]. Den store satsingen på diesellokomotiver i Norge startet imidlertid først i forbindelse med det såkalte "vekk med dampen"-programmet som ble vedtatt i 1955. Diesellokomotivtypene [[Di 2]] og [[Di 3]] ("Nohab") gjorde inntog og erstattet, sammen med nye dieselmotorvogner og en rekke skiftetraktorer, alle NSBs damplokomotiver i løpet av en 15-årsperiode.

<gallery>
Fil:NSB Di. 4.jpg|NSB [[Di 4]] diesellokomotiv {{Byline|Røed}}
</gallery>