Redigerer Lokalradio (avsnitt)

== Historisk utvikling i Norge ==
Den første norske nærradiostasjonen ble etablert av [[Kringkastingsselskapet]] i [[1925]], og var reklamefinansiert og rakk nesten å bli riksdekkende før den norske stat tok over kontrollen i [[1933]]. 

Fra 1933 var det kringkastingsmonopol i Norge og bare [[Norsk rikskringkasting]] (NRK) sendte radio. Noen små unntak ble imidlertid tillatt, for eksempel har studenter-UKA i Trondheim hatt sendinger noen uker hver annen høst siden 1945.

I [[1971]] ga [[Stortinget]] tillatelse til å gi andre enn [[NRK]] konsesjon til begrenset kringkastingsvirksomhet. Stortinget gav i perioden [[1975]] og [[1981]] 11 slike konsesjoner, som i hovedsak ble tildelt radioer som skulle fungere som treningsradioer for studenter på ulike medieutdanninger. Disse radiostasjonene sendte bare noen få timer hver uke.

Den form for nærradio som vi kjenner i dag, startet i desember 1981 på prøvekonsesjoner som varte frem til [[1984]]. Det var [[Kåre Willochs regjering|høyreregjeringen Willoch I]], med [[Lars Roar Langslet]] som [[kulturminister]] og [[parlamentarisme|parlamentarisk]] støtte fra [[Kristelig Folkeparti]] og [[Senterpartiet]], som gjennomførte denne historiske kringkastingsreformen, hvor NRK mistet sitt lovfestede [[monopol]] på kringkasting ([[Ytringsfrihet#Kringkastingsloven|se kringkastingsloven]]) i Norge. 

I den første prøveperioden var det 50 konsesjoner fordelt på ti steder i Norge. Kommersiell drift var ikke tillatt og det ble stilt krav til programinnhold. For eksempek var programmer som inneholdt bare musikk, med eller uten annonsering, forbudt.

Før nærradioene hadde Norge bare én radiokanal (og én TV-kanal). Folk som ønsket å høre musikk måtte enten høre på [[Sveriges_Radio_P3|svensk P3]] (på [[Frekvensmodulering|FM]] med stor [[antenne]], på [[Østlandet]]), [[Radio Luxembourg]] (på [[mellombølge]]n) eller [[BBC World Service]] (mellombølgen). NRK sendte 40 minutter [[rock]] pr. uke i form av programmet [[Pop spesial]]. Dette programmet ble ledet av [[Sigbjørn Nedland]] og [[Ivar Dyrhaug]]. Etter bare to år med nærradioer, i 1984, opprettet NRK sin egen popkanal, [[NRK P2|P2]]. (I 1993 ble noe av dette stoffet flyttet over til [[NRK P3]].) Opprettelse av P2 i 1984 var en direkte konsekvens av at nærradioene spilte musikk folk likte å høre på, og at de derfor skapte sitt eget marked.

Nærradioene førte til en revolusjon på området radiolytting i Norge. Andelen av den norske befolkning som hørte på NRK-radio ukentlig var omkring 5 %. Etter hvert som stadig flere ble klar over det nye tilbudet som nærradioene utgjorde, økte andelen av nordmenn som ukentlig hørte på radio til 20 % omkring 1984. Med opprettelsen av P2 dette året ønsket NRK å ta tilbake noen av de markedsandeler de hadde tapt.

I nærradioene var arbeidet hovedsakelig basert på frivillighet og ulønnet arbeid. Entusiasmen var stor og kreativiteten likeså. Men i den andre konsesjonsrunden, fra [[1984]] til [[1988]], slapp også [[avis]]er til. Antall konsesjoner økte nå til 381, fordelt på 103 områder. 

Det oppsto noen interessekonflikter rundt etableringen av nærradio. En utfordring var å få et éntydig og håndterbart avtaleverk mellom en ny, tildels idealistisk basert sektor og etablerte organisasjoner for rettighetshavere til musikk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kulturkamp i eteren|publikasjon=Dyade|dato=1985|hefte=4-5}}</ref> 

Erfaringene fra perioden 1982 til 1988 la grunnlaget for den nye «Lov om nærkringkasting av 27. november 1988».

Den første offisielle konsesjonsperioden startet [[1. mai]] [[1988]]. Konsesjonene ble tildelt av ''Nærkringkastingsnemnda'', som senere byttet navn til [[Statens medieforvaltning]]. I dag er navnet [[Medietilsynet]]. Det deles ut konsesjoner for lokalradiodrift for syv år av gangen.

I [[1996]] ble det i et departementalt skriv bestemt at betegnelsen «lokalradio» skulle brukes fremfor «nærradio».

[[Norsk Lokalradioforbund]] (tidligere Norsk Nærradioforbund) er en [[interesseorganisasjon]] for norske lokalradioer.