Redigerer Lofthusopprøret (avsnitt)

==Bakgrunn==
[[Fil:No-nb digibok 2014091028001 0122 1.jpg|mini|[[Arendal]] i en bok som kom ut i 1836, altså bare noen tiår etter hendelsene rundt Kristian Lofthus.]]
[[Arendal]] ble [[kjøpstad]] i 1723. Med dette fulgte det flere handelsprivilegier for borgerskapet i byen; blant annet mistet bøndene retten til å kjøpe korn direkte fra skip som lå i havn, såkalt «liggedagshandel». Allerede i 1725 var det uroligheter i byen som følge av dette. Denne gangen var det bøndene i [[Austre Moland]] og [[Øyestad]] som protesterte med voldelige midler.<ref>Koht, 1926. Side 306</ref> I 1737 ble det holdt et bondemøte med nitti deltagere i [[Holt (Tvedestrand)|Holt]]. På møtet stilte bønder fra stort sett hele [[Nedenes amt]]. Bøndene skrev et klageskriv til [[Fylkesmann|stiftsamtmannen]] der de fremholdt at kjøpmennene i Arendal ikke tok inn nok korn til bøndene, og at de forlangte for høye priser på kornet. Dette førte til at bøndene måtte overlate jorden sin til byborgerne som betaling. Klagen ble sendt videre til byfuten i Arendal, men uten å bli tatt til følge. Bøndene mente dette skjedde fordi futen «selv med Arendals borgere conniverer og er aarsag til forbudet og holder med borgerne!» En ny klage ble sendt til København, men heller ikke denne fikk støtte i embetsverket.<ref>Koht 1926, Side 307</ref>

I 1750 klaget bøndene igjen, men [[Rentekammeret]] svarte at liggedagsforbudet skulle håndheves strengt, og borgerne fulgte dette opp med hjelp av rettsvesenet. Dette førte til nye opptøyer i Arendal. I februar 1752 samlet det seg mellom seks og sju hundre bønder i byen. De forsøkte å tvinge byfuten til å gi dem lov til å kjøpe korn fra skipene som lå i havnen, og da de ikke lykkes med dette, brøt de seg inn i borgernes hus, gikk ombord i skip og tok det de ønsket. To år senere ble hovedmannen bak opprøret fradømt «ære, liv og gods», men straffen ble redusert i 1756. Åtte bønder ble dømt til fem års festningsarbeid og ti til bøter. Resultatet ble likevel at bøndene fikk medhold i at de kunne handle på liggedagene.<ref>Koht, 1926. Side 307-308</ref>

Også i 1752 klaget bøndene på høye priser, og på at de ofte fikk dårlige og unyttige varer i bytte for tømmer og andre råvarer. Handelen gjorde dem til gjeldsslaver. Det var ikke bare bøndene rundt Arendal som klaget. Klager kom også fra bønder i Stavanger og lenger nord på Vestlandet, fra bønder i [[Oslo|Christiania]] (dagens Oslo) og i [[Telemark]]. I begynnelsen av 1780-årene ble situasjonen enda vanskeligere for bøndene. Det oppsto kornmangel i landet, og bøndene ble enda mer avhengige av kjøpmennene i byene enn de hadde vært tidligere.<ref>Koht, 1926. Side 308-310</ref>