Redigerer Lofotfisket (avsnitt)

== Fiskebestanden ==
[[Fil:Norway - Lofoten.PNG|mini|Lofotfisket foregår stort sett sør for Lofotøyene i havområdet kjent som [[Vestfjorden]].]]

Lofotfisket foregår etter den norsk-arktiske [[torsk]]en (''Gadus morhua''). Den holder til i [[Barentshavet]] nord for Norge og Russland, og hver vinter trekker den ned til norskekysten. Denne kalles skrei når den kommer ned til norskekysten for å [[Ytre befruktning|gyte]]. Dette fra det gammelnorske ordet «skreiða», som betyr å vandre. Videre er «torsk» en lydsammentrekning av ordet «Þorrfiskur» (tørrfisk). Torsken er seks til syv år gammel når den første gang foretar denne vandringen for å gyte; den er da kjønnsmoden.<ref name=Chr4-5>[[#Chr|Christensen: ''Torskefiskets historie'' side 4–5]]</ref><ref name=Nie195>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 195.]]</ref>

I verden finnes flere [[torsk]]estammer med avgrensede leveområder. I Norge finnes i tillegg til den norsk-arktiske torsken, den nokså stasjonære kysttorsken, også kalt taretorsk.<ref name=Pet105>[[#Pet|Peton: ''Fisker i Norge'' side 105.]]</ref>

Skreien har trolig vandret til Lofoten for å gyte mer eller mindre kontinuerlig etter at isen forsvant etter siste istid. Bestanden har variert med gyteresultat og ernæringsforhold i havet, men vandringsmønstrene har i grunnleggende trekk vært stabilt. Skreien gyter i februar, mars og begynnelsen av april.<ref name=Chr6>[[#Chr|Christensen: ''Torsefiskets historie'' side 6]]</ref>

Hoveddelen av skreien drar til Lofoten, men en del fisk gyter i Vest-Finnmark og noen så langt sør som til Trøndelagskysten, [[Møre]] og [[Stad]]. Mesteparten av lofotskreien gyter på sørsiden av Lofotøyene, det som kalles ''innersiden'', altså Vestfjorden.<ref name=Chr4-5/> I gyteperioden spiser den helst [[lodde]], [[sild]], [[tobisfisker|sil]], men også [[krepsdyr]], [[flerbørstemarker]], [[slangestjerner]], [[muslinger]] og andre havdyr.<ref name=Pet105/>

Skreistimen runder Lofotodden og søker inn mot de fire strømmene som går mellom Lofotøyene: [[Nappstraumen]], [[Gimsøystraumen]], [[Raftsundet]] og [[Tjeldsundet]]. Fisken går ikke inn i disse strømmene, men holder seg ved kysten. Stimen holder seg typisk på 300 til 400 meters dybde, og vanligvis aldri høyere enn rundt 40 meter.<ref name=Sel88>[[#Sel|Selnes: ''Fiske og fangst'' side 88.]]</ref>

Gytingen skjer på 50 til 200 meters dyp. Hunnfiskene gyter opptil fem millioner rognkorn ved sjøtemperatur 4 til 6&nbsp;°C, men bare en liten del av disse befruktes slik at eggene utvikles. Befruktede egg flyter på overflaten av vannet.<ref name=Chr4-5/><ref name=Pet105/> Klekkingen skjer i løpet av to til fire uker. En hannskrei kan parre seg opptil 15 ganger i løpet av en sesong.<ref name=Han59>[[#Han|Hansen: ''Lofotfisket'' side 59.]]</ref> Den klekkede torskeyngelen driver med [[Golfstrømmen]] nord- og østover, og for at yngelen skal vokse opp må dette sammenfalle med våroppblomstringen av [[raudåte]]. Dette [[planteplankton]]et er dens viktigste næring i dette sårbare stadiet. Skreiyngelen holder det første året til på grunt vann i fjordområdene på Norskekysten, men vandrer så nordover til oppvekstområdene i Barentshavet. Torskens viktigste oppvekstområde er Barentshavet nord for Russland. I ung alder vandrer fisken ned mot Finnmark for å spise av loddebestanden her. Dette gir grunnlag for vårtorskefisket.<ref name=Chr4-5/><ref name=Pet105/> Skreien bruker mellom fem og ti år på å bli kjønnsmoden.<ref name=ms>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/nordostarktisk-torsk-i-barentshavet/nordostarktisk-torsk-i-barentshavet/ | tittel=Nordøstarktisk torsk i Barentshavet | besøksdato=31. desember 2017 | utgiver=miljøstatus.no | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180125015243/http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/nordostarktisk-torsk-i-barentshavet/nordostarktisk-torsk-i-barentshavet/ | dato=29. juni 2017 | arkivdato=2018-01-25 | url-status=død }}</ref>

[[Fil:Gadus morhua-Cod-2-Atlanterhavsparken-Norway.JPG|mini|En [[torsk]] (''Gadus morhua'') ved [[Norskekysten]]. {{byline|Hans-Petter Fjeld}}]]

Skreiinnsiget til Lofoten regner en med har funnet sted før det kom mennesker til området. Farvannene rundt Lofotøyene er delvis omkranset av store øyer og holmer, som gir en viss beskyttelse mot vær og vind. Temperatur og saltinnhold i sjøen avgjør skreiens gytesteder lokalt. Noen år vil derfor det meste av gytingen skje i vest, rundt [[Værøy]] og Røst, andre år lenger øst, rundt for eksempel [[Hølla]] utenfor [[Svolvær]]. Gytingen i Lofoten skjer for en stor del sør for Lofotøyene, altså i Vestfjorden.<ref name=Chr6/><ref name=Hol288>[[#Hol|Holberg og Røskaft: ''Håløygriket'' side 288.]]</ref>

Det at skreien kommer til Lofoten på vinteren gjør at forholdene for å tørke fisken er optimale.<ref name=Chr6/> Temperaturen er lav nok til at fisken ikke råtner eller fluer legger egg, men også høy nok til at fisken ikke fryser slik at fiskekjøttet ødelegges. Mye vind sørger også for god tørking.<ref name=Chr7>[[#Chr|Christensen: ''Torskefiskets historie'' side 7]]</ref><ref name=Han72>[[#Han|Hansen: ''Lofotfisket'' side 72.]]</ref><ref name=Nie172>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 172.]]</ref> I Lofoten kommer fisken nær land, dermed kan store fangster sikres, selv med enkle farkoster om forholdene er gunstige.<ref name=Nie172/>