Redigerer Lofoten (avsnitt)

== Natur og geografi ==
[[fil:Lofoten and Vesteraalen geology.png|thumb|300px|Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.]]
Lofoten består av mer enn 50 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1&nbsp;870 – 1&nbsp;790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og [[Vesterålen]] størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1&nbsp;790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er [[mangeritt]] og [[charnoctitt]], for eksempel rundt [[Raftsundet]] og nedover [[Austvågøy]]. En spesiell formasjon er [[Hopen-intrusjonen]] på sydspissen av Austvågøy, bestående av 1&nbsp;863 millioner år gammel [[granitt]] og mangeritt.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.</ref> Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på [[Vestvågøy|Vest-]] og Austvågøy også betydelige innslag av paleo-proterozoisk [[glimmergneis]] som er 1&nbsp;870 – 1&nbsp;770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2&nbsp;100 millioner år. Disse strukturene består også av [[grafittskifer]] og [[marmor]], med innslag av [[jern]], [[kvarts]] og mørk brungul [[feltspat]].

Helt i vest på [[Moskenesøy]] finner vi også et enda eldre, [[arkeikum|arkeisk]] [[grunnfjell]]sskjold av inntil 2&nbsp;500 millioner års alder, bestående for det meste av [[båndgneis]] og [[migmatitt]]. Utover Lofoten er arkeisk grunnfjell vanlig på [[Hinnøya]] i øst og i Vesterålen i nord. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Dessuten er fjellene sterkt [[erosjon|erodert]] – trolig stakk de opp som [[nunatak]]er under [[siste istid]].<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89.</ref>

I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre [[sedimenter]].

Lofoten var skogkledd til utpå 1800-tallet, men skogen ble brukt til materialer, brensel og beiting slik at det er lite igjen av den.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Arvid Sveli]] | utgivelsesår = 1990 | tittel = Skogbruk i Nord-Norge : streiftog gjennom historien | isbn = 8290349114 | forlag = Nord-Norges skogsmannsforbund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072108091 | side =129 }}</ref>