Redigerer Lockheed Starliner (avsnitt)

==Konstruksjon og utvikling==
Starliner ettefulgte [[Lockheed L-1049 Super Constellation]]. Utviklingen av Starliner begynte da Lockheed konstruerte L-1449 som motstykke til  [[Douglas DC-7|Douglas DC-7C Seven Seas]].<ref name="Dom">Breffort, Dominique. Lockheed Constellation: from Excalibur to Starliner Civilian and Military Variants. Histoire and Collecions, 2006. p.112 to 117</ref> Den var utstyrt med fire  5&nbsp;500 [[hk]] [[Pratt & Whitney T34|Pratt & Whitney PT2G-3]] [[turboprop]] motorer. L-1449 kunne ha større marsjfart enn DC-7C, men måtte ha rekkevidde tilsvarende 10&nbsp;200 imperial gallon drivstoff i nye 46 meter lange vinger. [[Pratt & Whitney]] droppet PT2-prosjektet ca. mars 1955 på grunn av antatt drivstoff-forbruk og høye driftsutgifter, selv om T34, den militære versjon av motoren, ble brukt i [[Douglas C-133 Cargomaster|Douglas C-133]] fraktfly (som også hadde marginal pålitelighet{{tr}}).
L-1449 ville ha blitt 140 [[cm]] lenger enn L-1049-serien med en maks bruttovekt (MGTOW) 79,3 tonn.<ref>Peter J Marson, Peter J. ''The Lockheed Constellation Series'' (Air-Britain, 1982<!--place?-->); ''American Aviation'' 6 Dec 1954, p.29, says the 1449 would be 118.2 ft long while the 1049G was to be 113.6 ft; the 20 Dec issue says the 1449 cabin would be 55 inches longer.</ref> L-1549 avløste 1449 tidlig 1955 med et ytterligere 100 [[cm]] forlenget skrog og MGTOW på 87&nbsp;500 [[kg]], trolig med de samme PT2 turboprop.<ref>''Aviation Week'' 4 April 1955 says P&W dropped the civil PT-2 after Lockheed lengthened the 1449 fuselage by 108 inches; "This longer version became the 1559."</ref>

Lockheed informerte sin hovedkunde TWA (Trans World Airlines) den 30. september 1954 at L-1449 ville bruke samme skrog som 1049-serien;<ref>Rummel, Robert W. ''Howard Hughes and TWA'', <!--publisher & place?--> 1991</ref> Hughes Tool Co. bestilte 25 i desember, selv om TWA estimerte at L-1449 ville tape penger, selv med alle seter var solgt. Da P&W droppet sin motor, foreslo  Lockheed en L-1549 med Allison turboprops, men TWA og Lockheed ble enige om L-1649 med stempelmotor og endret L-1449-kontrakten. I april 1955 fortalte Lockheed TWA at de ønsket å droppe L-1649, men Hughes var ikke enig.

Selv om  L-1449 og L-1549 ikke ble bygget, ble alle Constellations fra og med 1954 forsterket til å tåle skyvekraften fra T34/PT-2 turboprop som ble montert i flere [[Lockheed L-1249 Super Constellation|R7V-2 Constellations]] for [[United States Navy]] (USN).
Med avskaffelsen av L-1549 konstruerte Lockheed en mindre ambisiøs oppgradert Constellation, serie '''L-1649A Starliner'''. Denne nye konstruksjon, L-1049G-skrog, nye 46 meter lange vinger og fire [[Wright R-3350]] 988 TC18-EA-2 turbocompound [[stjernemotor]]er gjorde det mulig for Starliner å fly nonstop fra [[California]] til [[Europa]]. Lockheed sa at den nye L-1649A kunne frakte 58 passasjerer 10&nbsp;000 [[km]] i 650 [[km/t]], eller fra [[Paris]] til [[New York]] tre timer raskere enn DC-7C.<ref>''Flight International'' 10 June 1955 p.785</ref> I januar 1958 oppga Pan American DC-7C rutetid fra Orly til [[Idlewild]] på 14 timer, 15 min; for L-1649 oppa TWA 14 timer, 50 minutter.