Redigerer Lockheed JetStar (avsnitt)

== Bakgrunn og utvikling ==

I [[1957]] ba [[United States Air Force|det amerikanske flyvåpenet]] om forslag til et nytt raskt fly for persontransport under prosjektbetegnelsen '''UCX''' (Utility Cargo Experimental). Lockheed hadde tidligere arbeidet med et passasjerflyprosjekt under fabrikkbetegnelsen L-193 som ikke hadde lyktes med å finne interesse hos potensielle kjøpere, og da teamet ledet av [[Clarence L. Johnson]] begynte å arbeide på UCX-prosjektet, som hos Lockheed da hadde fått fabrikkbetegnelsen '''CL-329''', tok de utgangspunkt i en nedskalert versjon av L-193.

Forskjellige motorløsninger ble vurdert. Det amerikanske flyvåpenet hadde spesifisert fire motorer, men ingen amerikanske motorer med tilstrekkelig ytelse var ferdig utviklet ennå, og Johnson valgte heller å utstyre flyet med den [[Storbritannia|britiske]] [[Bristol Siddeley Orpheus]], som var planlagt å skulle produseres på lisens i USA av [[Curtiss-Wright Corporation]] under betegnelsen '''TJ37'''. Den britiske motoren var dobbelt så kraftig som noen av de daværende amerikanske alternativene, så Johnson så to motorer som tilstrekkelig. Og det var med to Orpheus-motorer [[prototyp]]en fløy første gang [[4. september]] [[1957]].

Etter mye frem og tilbake sto imidlertid Lockheed fremdeles uten noen kontrakt med det amerikanske flyvåpenet, men bestemte seg for å sette i gang serieproduksjon og fikk etterhvert flere kontrakter med sivile aktører. For produksjonsvarianten valgte man å returnere til fire motorer fordi kontraktene om lisensproduksjon av de britiske motorene ikke hadde blitt noe av og fordi man fremdeles håpet på kontrakter med flyvåpenet. Denne firemotorsvarianten fikk fabrikkbetegnelsen '''CL-1329''', og valget falt på [[turbojet]]motoren [[Pratt & Whitney JT12A]].