Redigerer
Ljore
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie== [[Fil:Bygninger fra Færøerne 02.jpg|thumb|Ljore (på dansk ''lyre'') i taket på et hus fra Borðoy på [[Færøyene]], utstilt på [[Frilandsmuseet]] ved København. Røyken fra et åpent ildsted uten [[skorstein]] gikk ut av huset gjennom ljoren. Den var også eneste lyskilde i stua. Bjelken viser årstallet 1866.]] Før det var vanlig med vinduer i bolighus, var det alltid en ljore over ildstedet i oppholdsrommet. Åpningen lå gjerne tett inntil [[møne]]t og i midten av rommet. Åpningen var firkantet og på størrelse som et lite vindu. Ljoren var åpen om sommeren og i godt vær, og alltid mens det ble fyrt på åren eller i røykovnen. Ellers var den dekket av en [[skjå]], en firkantet treramme som passet til åpningen. Rammen var trukket med en gjennomsiktig hinne laget av skinnet fra en [[ku]]mave, senere med [[glass]]. Denne innretningen kunne lukkes eller åpnes ved hjelp av en «skjåstang». I gamle dager skal det ha vært slik at en frier som kom til gården burde holde hånden på skjåstangen når han frembrakte sitt ærend.<ref>Visted, Kristofer 1908: ''Vor gamle bondekultur'', Kristiania, Cappelen, s. 227</ref> Ljoren var en nødvendighet i husene helt fra de eldste former for boliger ([[telt]], [[gamme]], [[stue]]) oppsto og til ildsted med lukket røykløp ble innført på 1500- og 1600-tallet. [[Eilert Sundt]] skriver i 1862: :''«Ved Aaret 1750 var den bekjendte Dr. Erik Pontoppidan Biskop i Bergen, og han siger udtrykkelig, at Bygderne paa Vestsiden af Filefjeld eller i hele Bergens Stift udmærkede sig fremfor andre Egne i Landet med den gammeldags Simpelhed, at Bønderhusene vare uden Vinduer, saa det var sjelden endog hos en rig Bonde at finde en såkaldet Glas-Stue.»''<ref>Sundt, Eilert 1900: ''Bygningsskik paa Bygderne i Norge'', Kristiania, Aschehoug, s. 191</ref> Da det ble vanlig med vinduer i husene, forsvant behovet for lysåpning i taket, og ljoren ble i første omgang mindre, og ofte en tett treluke. Da åren og røyovnen ble avløst av [[peis]] eller lukket [[jernovn]], ble røyken ledet opp i en [[skorstein]] med røykpipe over tak, og dermed forsvant ljoren i taket. Skogsarbeidere bodde tidligere i laftede skogshusvær med ljore, kalt ''ljørkoier''. Slike [[koie]]r ble forbudt til overnatting først i 1937. I våre dager kalles åpningen i taket på en [[lavvo]] for ljore, og den har tilnærmet samme funksjon som i de gamle bolighusene.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon