Redigerer Little Boy (avsnitt)

== Designet av bomben ==
[[Fil:Gun-type Nuclear weapon.png|340px|thumb|right|Oppbyggingen i «skytevåpenprinsippet». Dette er ikke nødvendigvis slik «Little Boy» var, da den faktiske oppbyggingen er hemmeligstemplet den dag i dag.]]

Mk&nbsp;I bomben «Little Boy» var 3&nbsp;m(10&nbsp;fot) lang, 71&nbsp;cm (28&nbsp;tommer)  i diameter og veide 4000&nbsp;kg (8,900&nbsp;lb). Dette designet benyttet «skytevåpenprinsippet» for å skape en superkritisk masse av [[uran-235]] (<sup>235</sup>'''U'''), som resulterte i en kjernefysisk kjedereaksjon. Dette ble gjort på en så enkel måte som å skyte en del med uran inn i den andre ved hjelp av vanlige kjemiske [[eksplosiver|sprengstoff]]. Denne bomben inneholdt 64&nbsp;kg uran, hvorav 0,7&nbsp;kg oppnådde [[kjernefysisk fisjon|fisjon]], og av denne massen ble bare 0,6&nbsp;g omdannet til energi.

Det ble aldri utført en fullskalatest av dette våpenprinsippet før bomben ble sluppet over Hiroshima. Den eneste prøvesprengningen som var blitt utført brukte implosjonsprinsippet med [[plutonium-239]] som fisjonsmateriale. Dette ble gjort den [[16. juli]] 1945 med [[Trinityprøvesprengningen]]. Det var flere grunner for ikke å teste «Little Boy», dette hovedsakelig på grunn av mangelen på uran kontra tilgjengeligheten på relativt store mengder plutonium-239 som ble produsert i reaktorene i [[Hanford (California)|Hanford]]. I tillegg var konseptet bak dette designet så enkelt at det ikke ble vurdert nødvendig å gjøre mer enn laboratoriumstester, noe som på denne tiden kjent som «å kile dragens hale» (to tickle the dragon's tail). I motsetning til implosjonsprinsippet, som krevde komplisert utforming av sprengladninger, ble «skytevåpendesignet» ansett som garantert til å fungere uten fullskalatesting.

På tross av senere tids eksperimentell bruk ble dette designet kun brukt som våpen én gang, dette på grunn av den ekstreme faren for en utilsiktet detonasjon. For eksempel, noe så enkelt som et krasj med flyet kunne være nok til å få «kulen» til å skyte inn i «målet», og dermed føre til et massivt utslipp av radioaktiv stråling eller en full kjernefysisk detonasjon. Selv om et krasj ikke nødvendigvis ville få bomben til å gå av, så kunne en vannlekkasje føre til at det ubeskyttede systemet kortsluttet og dermed føre til en utilsiktet detonasjon. Den britiske [[Red Beard (atomvåpen)|Red Beard]] atombomben var også utsatt for denne feilen i designet. Et lynnedslag eller brann kunne være nok til å utløse bomben. Ingen av de fem andre Mark&nbsp;I bombene bygd etter «Little Boy»-modellen ble brukt av det amerikanske forsvaret.