Redigerer Litteraturhuset i Trondheim (avsnitt)

== Historikk 2008–2016 ==
Etter at [[Litteraturhuset i Oslo]] åpnet høsten 2007, og ble en stor suksess med mer enn 250 000 besøkende årlig allerede de første årene,<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Litteraturen trenger et hus|avis=adressa.no|url=http://www.adressa.no/meninger/leder/article1660935.ece|besøksdato=2017-11-19|dato=2011-07-14|språk=nb-NO|arkiv-dato=2017-12-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171201041631/http://www.adressa.no/meninger/leder/article1660935.ece|url-status=yes}}</ref> var det flere byer som ønsket å etablere egne litteraturhus. Bergen var den byen som først fikk realisert sine planer. Fire gamle bygninger i sentrum ble slått sammen til et litteraturhus på rundt 2000 m²,<ref>{{Kilde avis|tittel=Litteraturhus brer seg – Bergen nesten i mål Flere byer følger på|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Korsvold|fornavn=Kaja|dato=23. november 2009|side=6|sitat=}}</ref> og i januar 2013 kunne [[Litteraturhuset i Bergen]] åpne.

'''2008–2011'''

I Trondheim hadde trønderske forfattere etterlyst et slikt sted siden forfatterlaget ble etablert i 1977. I 2008 begynte [[Trøndersk Forfattarlag|Trøndersk Forfatterlag]] å arbeide systematisk for å få et litteraturhus i Trondheim, etter modell av det i Oslo. Forfatterlaget nedsatte en arbeidsgruppe for å utrede mulighetene.<ref name=":1">Østerdal (2013), s. 41</ref> De samarbeidet med kommunen for å finne en løsning, og prøvde å finne samarbeidspartnere som kunne bidra til å realisere et litteraturhus, gjerne med både bokhandel og kafé i lokalene. Allerede den gang var den gamle hovedbrannstasjonen nevnt som et mulig sted. Hovedbrannstasjonen skulle flyttes til nye lokaler på [[Sluppen]], sør for sentrum, og den gamle bygningen skulle få nytt innhold. Avisene og andre kom også med forslag om aktuelle bygninger.

Arbeidsgruppen ble etterhvert avløst av «Prosjektgruppen for Forprosjektet Litteraturhuset». Prosjektgruppen besto av medlemmer fra Trøndersk Forfatterlag; Forfattersentrum Midt-Norge og Trondheim folkebibliotek. Biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygård var gruppeleder fra august 2009. Prosjektgruppen drev den midlertidige løsningen ''Litteraturhus Trondheim'', hvor biblioteket stilte sine lokaler til disposisjon for arrangement.<ref name=":1" />

I 2011 ble Prosjektgruppen avløst av en styringsgruppe. Biblioteksjef Nygård var leder også her den første tiden. Forøvrig hadde styringsgruppen medlemmer fra [[Trøndersk Forfattarlag]]; Norsk Forfattersentrum Midt-Norge; [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNU]]; [[Akademika forlag]] og Næringsforeningen i Trondheim, i tillegg til en representant for bokhandlerbransjen.<ref>Østerdal (2013), s. 14</ref> Sommeren 2012 trakk Nygård seg fra gruppen, for ikke å komme i en vanskelig dobbeltrolle da styringsgruppen ville søke om økonomisk støtte fra kommunen og fylkeskommunen.<ref>{{Kilde bok|url=http://hdl.handle.net/11250/244278|tittel=Elitistiske forfattere, defensive politikere og bekymrede bibliotekarer: Debatten om etablering av litteraturhus i Trondheim i Adresseavisen 2008–2013|etternavn=Østerdal|fornavn=Idun K.|utgiver=Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, Institutt for språk og litteratur|år=2013|isbn=|utgivelsessted=Trondheim|side=76|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I løpet av 2011 stilte flere av de kommunale politikerne seg positive til litteraturhustanken,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Åpner for «urbant samfunnshus» – privat næringsliv på banen, Høyre applauderer|publikasjon=Adresseavisen|url=|dato=9. juli 2011|forfattere=Hovde, Kari; Hagen, Audun H.|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> og i desember 2011 bevilget formannskapet 260 000 kroner av Kulturfondet til et forprosjekt.<ref name="kommunen">{{Kilde www|tittel=Kulturfondmidler til forprosjekt litteraturhus|dato=8. desember 2011|utgiver=Trondheim kommune}}</ref> Stiftelsen [[Fritt Ord]] ga 200 000 kroner til utredningsarbeidet, og fra 1. oktober samme år ble [[Silje Engeness]] engasjert som prosjektleder.<ref name=":0" />[[Fil:Huitfeldtgaarden Trondheim.jpg|miniatyr|Huitfeldtgården i Kjøpmannsgaten 14. Oppført 1900. Arkitekt: Axel Guldahl d.e.]]

'''2012–2015'''

Før det ble avklart at litteraturhuset skulle flytte inn i den tidligere Hovedbrannstasjonen, vurderte styringsgruppen flere andre alternativer. I mai 2012 publiserte de prosjektbeskrivelsen ''Litteraturhuset i Trondheim''.<ref>Råtten lenke. Etterlyser!</ref> Her konkluderte gruppen med at [[Huitfeldtgården]] i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgaten]] 14 var det beste alternativet, noe forfatterne i byen var enige i,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lidenskapens pris|publikasjon=Adresseavisen|url=|dato=1. desember 2012|forfattere=Wallum, Stian|via=|bind=|hefte=|sider=20|sitat=}}</ref> og i februar 2012 bevilget Fritt Ord to millioner kroner i etableringsstøtte for oppstart der. Det ble opplyst i prosjektbeskrivelsen at gårdeieren var villig til å pusse opp og rehabilitere gården i tråd med Litteraturhusets behov og ønsker. Den årlige driften var beregnet til fem millioner kroner i året, med egne arrangementer og utleie, og en stab på minimum tre årsverk.

I november 2012 ble litteraturhussaken behandlet i kommunens kulturkomité. Styringsgruppen hadde søkt kommunen om én million kroner til etablering i 2013, og én million til første driftsår (2014). Kulturkomiteen var ''for'' et litteraturhus, men flertallet, med Arbeiderpartiet i spissen, gikk mot å gi Huitfeldtgården-prosjektet kommunal støtte. De mente dette alternativet ble for kostbart. Da saken ble behandlet i Trondheim bystyre i desember 2012, ble utfallet det samme som i kulturkomiteen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tror fortsatt på åpning til høsten|avis=Adresseavisen|url=|etternavn=Lian|fornavn=Anna|dato=29. januar 2013|side=6|sitat=}}</ref> Rådmannen ble bedt av politikerne om å utrede en mulig samlokalisering med folkebibliotekets hovedbibliotek, og konkluderte med at biblioteket og litteraturhuset kunne disponere [[Rådhuset i Trondheim (gamle)|det gamle rådhuset]], som allerede var en del av biblioteket, etter brøken 50/50. Denne løsningen mente styringsgruppen og kulturkomiteen var for komplisert, så dette alternativet bortfalt.

I november 2012 uttalte ordfører Ottervik seg offentlig om litteraturhussaken for første gang. Hennes hovedinnvending var at modellen for litteraturhusets innhold og virksomhet ikke var god nok. Oppgavene måtte bli tydeligere, med en bedre arbeidsdeling mellom denne og andre institusjoner.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ikke god nok modell|publikasjon=Adresseavisen|url=|dato=28. november 2012|forfattere=Lundemo, Trygve|via=|bind=|hefte=|sider=2|sitat=}}</ref>

I desember 2012 vedtok Sør-Trøndelag fylkeskommune å gi tilskudd til etablering av et litteraturhus i 2013, og til gradvis utvikling. En forutsetning var at kommunen også skulle bidra. Det ble heller ikke bevilget midler til litteraturhus i kommunens budsjett for 2013, men i mars 2013 innstilte kulturkomiteen på at det skulle bevilges kr. 300 000 årlig i 2013, 2014 og 2015 til et prosjekt som skulle finne en annen løsning enn Huitfeldtgården. Det var fortsatt uavklart hvor litteraturhuset skulle holde til. De gamle bryggene i Kjøpmannsgata, som skal revitaliseres gjennom ny bruk, ble nevnt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ny bruk av bryggene|publikasjon=Adresseavisen|url=|dato=18. juni 2013|forfattere=Malde, Tove|via=|bind=|hefte=|sider=14|sitat=}}</ref>

Våren 2015 tiltrådte idéhistoriker og Venstrepolitiker Trond Åm som prosjektleder, for å utvikle et drivverdig konsept for et litteraturhus. Parallelt med konseptarbeidet satte Litteraturhuset opp et eget høstprogram, med arrangementer i Nidarosdomen, biblioteket, Byscenen, Dokkhuset og i andre lokaler i byen, for å vise hva et litteraturhus i Trondheim kunne være. På den måten ble litteraturhuset nærmest et begrep før det ble etablert. I desember samme år vedtok bystyret å etablere litteraturhuset i den gamle brannstasjonen.