Redigerer Liten kålsommerfugl (avsnitt)

== Utseende ==
Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge hvor ribbenettet nesten ikke kan ses. Vingespissen på framvingene er mørkere, svakt grå-svart. Dette feltet er mindre enn hos [[stor kålsommerfugl]] og har en rett kant (overgang) mot resten av [[Vinge (insekt)|vingen]]. Hunnen har ett par mørke runde flekker på vingeoversiden.  Vingenes underside er mer ensfarget lys gulgrønn. Dette skiller arten fra [[rapssommerfugl]], som har bakvingeundersider med et markert grågrønt ribbenett.

Vingespennet er mellom 40&nbsp;og&nbsp;56&nbsp;[[millimeter]].

Kroppen har et [[ytre skjelett]] (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av [[kitin]]. Brystet og bakkroppen  er gråsvart og lite håret på oversiden.

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre [[insekter|insektene]] ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang [[sugesnabel]] (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en [[spiral]], mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk.  [[Fasettøyne]]ne er  mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle [[dagsommerfugler|dagsommerfuglene]].    
På  [[Bein (insekt)|beina]] finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.

[[Fil:Pieris.rapae.mounted.jpg|thumb|200px| Liten kålsommerfugl. Fra samlingen [[Kölner Zoo]], [[Tyskland]]. {{Byline|Sarefo}}]]
[[Fil:Pieris rapae which copulates 0928.jpg|Paring {{Byline|Masaki Ikeda}}|thumb|200px]]
[[Fil:Pieris.rapae.caterpillar.jpg|thumb|200px|Larven. {{Byline|James K. Lindsey}}]]
[[Fil:ChristianBauer Pieris rapae cocoon.jpg|thumb|right|200px|Puppen. {{Byline|Christian Bauer}}]]

=== Indre organer ===
[[Bakkropp]]ens indre organer består av [[fordøyelse]]sorganer, [[forplantningsorgan]]er og [[åndedrett]]. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved [[lunge]]r, men ved at [[luft]] hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i [[hudskjelett]]et (spirakler).  I kroppen er det et svært finmasket system av [[traké]]er som leder [[oksygen]]et til kroppens vitale deler. En [[blodvæske]] som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet [[hjerte]].  Brystpartiet består for det meste av vingenes [[muskulatur]]. Sanseorganer, for [[syn]], [[smak]] og [[lukt]] er stort sett plassert i hodet. [[Nervesystem]]et består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som [[hjerne]].

=== Egg og larver ===
[[Egg]]et er lyst, hvit eller svakt grønnlig, rundt og kjegleformet.

[[Larve]]n har generelt tykk hud og er ganske hardføre.  Den er blek blå-grønnlig på farge, ofte med en eller flere lengdestriper. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen [[Bukfot|bukføtter]], som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en [[analfot]].

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen [[punktøyne]]. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen.  Larvene [[åndedrett|ånder]] gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Larven livnærer seg gjerne på [[kål]], og kan gjøre den skade på kålavlinger. De kalles gjerne [[kålorm]]er.

=== Puppen ===
[[Puppe]]n er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos [[svalestjerter]].