Redigerer Linux International (avsnitt)

==Medlemmer==
===Sponsorer===
I løpet av sin eksistens, tiltrakk Linux International seg 17 IT-selskaper som sponsorer: 

* ''WorkGroup Solutions'' og ''Red Hat Software'' (november 1994)
* ''Caldera Systems'' (august 1995)
* [[Compaq]] (oktober 1995)
* ''VA Software'' (januar 1997)
* ''Tolis Group'' (april 1997)
* [[Sun Microsystems]] (mai 1998)
* ''Cyclades Corporation'' (august 1998)
* ''IBM Software Solutions'' og ''O'Reilly and Associates'' (november 1998)
* ''IDG World Expo'' og SGI (desember 1998)
* [[Hewlett Packard]] (januar 1999)
* ''Landmark Graphics Corporation'' (mai 1999)
* ''Magic Software Enterprises'' (juni 1999)
* ''MandrakeSoft'' (april 2000)
* ''Electric Bill Communications'' (mars 2001).<ref>[https://web.archive.org/web/20050308221408/http://www.li.org/sponsors/sponlist.php?level=1 Linux International Sponsoring Corporate Members], li.org, 2001</ref>

===Andre IT-selskaper===
19 andre IT-selskaper var tilsluttet organisasjonen, uten å være sponsorer:

*''Sebit, Ltd'' (februar 1997)
*''Hard Data Ltd.'' (juli 1998)
*''AbsoluteValue Software'' (oktober 1998)
*''Land-5'' (januar 1999)
*''Webcom Limited'' (februar 1999)
*''EICON Networks'' (mai 1999)
*''intraDAT GmbH'' (august 1999)
*''Enterprise Linux Institute'' (desember 1999)
*''TeamLinux Corporation'' og ''Comtrol Corp.'' (mars 2000)
*''Steeleye Inc.'' og ''LogOn Technology Transfer GmbH'' (april 2000)
*''No Starch Press'' (juli 2000)
* ''Egenera, Inc.'' og ''eFront'' (februar 2001)
* ''Agenda Computing'' og ''Scyld Computing Corporation'' (mars 2001)
*''Institute for Software Advancement'' og ''Codeweavers, Inc.'' (mai 2001).<ref>[https://web.archive.org/web/20050411133842/http://li.org/sponsors/sponlist.php?level=2 Linux International Corporate Members], li.org, 2001</ref>

===Nasjonale organisasjoner===
Fire nasjonale organisasjoner var tilsluttet LI:<ref>[https://web.archive.org/web/20050411144528/http://li.org/sponsors/sponlist.php?level=5 Linux International Country Affiliates], li.org, 2002</ref>

*LIVE	(januar 2001)
*Linux Professionals Association of South Africa (mars 2001)
*Software Liberty Association of Taiwan	(september 2001)
*AFUL	(januar 2002)

===Ideelle organisasjoner===
Fem idelle organisasjoner var tilsluttet LI:<ref>[https://web.archive.org/web/20050411142722/http://li.org/sponsors/sponlist.php?level=4 Linux International Nonprofit Members], li.org, 2002</ref>

* Software in the Public Interest	(januar 1998)
* Linux Professional Institute	(februar 1999)
* Free Standards Group	(januar 2002)
* SAGE	(februar 2002)
* USENIX

===Sun Microsystems===
[[Fil:Solaris Snapshot.jpg|thumb|Operativsystemet [[OpenSolaris]] i 2007. Filsystemene [[ZFS]] og [[OpenZFS]] ble adoptert av [[Linuxkjernen]].{{byline|Foto: Mnts|9. august 2007}}]]
I mai 1998 ble Sun Microsystems tilsluttet Linux International. Sun Microsystems bidro samme år til å gi Linuxkjernen støtte for [[UltraSPARC II|UltraSPARC IIi]] på deres Sun 5 og deretter Sun 10 [[arbeidsstasjon]]er.<ref>Marjorie Richardson: [https://linuxgazette.net/issue29/richardson.html Sun Joins Linux International], ''Linux Gazette'', Issue 29, mai 1998</ref><ref>[https://www.ryt9.com/en/prg/14084 SUN Collaborates with Linux Community to make Linux Available for Ultrasparc Systems], ryt9.com, Press Release Local, Bankok, 9. desember 1998</ref><ref>[https://www.hpcwire.com/1998/12/11/linux-now-available-sun-ultrasparc-systems/ Linux Now Available for Sun UltraSPARC Systems], hpcwire.com, 11. desember 1998</ref><ref>Sun Microsystems: [https://www.itweb.co.za/content/WnpNgq2A43wMVrGd Sun and Linux community offer Linux for UltraSPARC systems], itweb.co, 14. januar 1999</ref>

I november 2005 lanserte Sun Microsystems [[filsystem]]et [[ZFS]] (''Zettabyte File System'') for operativsystemet [[Solaris (operativsystem)|Solaris]].<ref>[https://blogs.oracle.com/bonwick/entry/zfs_the_last_word_in ZFS: The Last Word in Filesystems], Jeff Bonwick's blog, Oracle Corporation, 31. oktober 2005</ref> Det ble i utgangspunktet lisensiert under en [[åpen kildekode]]lisens, og integrert i Linuxkjernen.  [[Oracle|Oracle Corporation]] endret i 2010 lisensen til en [[proprietær programvare|proprietær lisens]].<ref name="arstechnica">Ryan Paul: [http://arstechnica.com/information-technology/2010/06/uptake-of-native-linux-zfs-port-hampered-by-license-conflict/ Uptake of native Linux ZFS port hampered by license conflict], arstechnica.com, 6. september 2009</ref>

Grunnet lisensieringsproblemer er det ikke mulig å videreutvikle ZFS for Linuxkjernen.<ref name="arstechnica"/><ref>Dustin Kirkland: [https://insights.ubuntu.com/2016/02/18/zfs-licensing-and-linux/ ZFS Licensing and Linux], ubuntu.com, 18. februar 2016</ref> En rekke [[Linuxdistribusjon]]er har likevel hatt støtte for det.<ref name="ZFSonLinux">[http://zfsonlinux.org/ ZFS On Linux], Lawrence Livermore National Laboratory</ref> Eksempler er [[Arch Linux]], Debian, [[Fedora (Linux)|Fedora]], Gentoo, [[OpenSUSE]], [[Red Hat Enterprise Linux]], [[CentOS]] og [[Ubuntu (operativsystem)|Ubuntu]].<ref name="ZFSonLinux"/> [[OpenZFS]] oppstod som en [[fork]] av ZFS i 2010,<ref>Bryan Cantrill: [http://www.slideshare.net/bcantrill/fork-yeah-the-rise-and-development-of-illumos Fork Yeah! The rise and Development of Illumos], slideshare.net, 8. desember 2011</ref> og støttes også av Linuxkjernen. Ubuntu 16.04 LTS («Xenial Xerus»), som ble lansert den 21. april 2016, gjør det mulig å installere OpenZFS som filsystem.<ref>[http://forums.theregister.co.uk/forum/1/2016/04/21/ubuntu_16_04_lts_launched/ Ubuntu 16.04 LTS arrives today complete with forbidden ZFS] på [[The Register]] 21. april 2016)</ref><ref>{{cite web|url=http://arstechnica.com/gadgets/2016/02/zfs-filesystem-will-be-built-into-ubuntu-16-04-lts-by-default/|title=ZFS filesystem will be built into Ubuntu 16.04 LTS by default|work=Ars Technica}}</ref><ref name="phoronix-Ubuntu16.04-ZFS">{{cite web|last1=Larabel|first1=Michael|title=Taking ZFS For A Test Drive On Ubuntu 16.04 LTS|url=https://www.phoronix.com/scan.php?page=article&item=ubuntu-xenial-zfs&num=1|website=phoronix|publisher=Phoronix Media|accessdate=25. april 2016}}</ref><ref name="UbuntuMATE-ZFS">{{cite web|title=How to install ubuntu mate onto single sdd with zfs as main fs|url=https://ubuntu-mate.community/t/how-to-install-ubuntu-mate-onto-single-sdd-with-zfs-as-main-fs/3535|website=Ubuntu MATE|publisher=ubuntu-mate.community|accessdate=25. april 2016}}</ref>

===Silicon Graphics (SGI)===
[[Fil:IRIX på SG1 O2-sensurert.jpg|thumb|Operativsystemet [[IRIX]] på arbeidsstasjonen SG1 Octane2. Linuxkjernen adopterte i 2003 filsystemet [[XFS]] fra IRIX.{{byline|Foto: Blake Patterson|7. mai 2016}}]]
Den 4. desember 1998 ble Silicon Graphics (SGI) tilsluttet Linux International.<ref>[https://linux.slashdot.org/story/98/12/04/1530208/sgi-joins-linux-international SGI joins Linux International], linux.slashdot.org, 4. desember 1998</ref><ref>[http://linux-mips-org.10913.n7.nabble.com/SGI-joins-linux-international-td5439.html SGI joins linux international] {{Wayback|url=http://linux-mips-org.10913.n7.nabble.com/SGI-joins-linux-international-td5439.html |date=20210805040119 }}, linux-mips-org. 4. desember 1998</ref> I slutten av 2002 gikk selskapet med på å betale lønnen til lederen Jon Hall. Fruktene av dette samarbeidet var viktige bidrag til [[Linuxkjernen]]. Selskapet laget blant annet en [[patch (program)|patch]] til versjon 2.4.19 av Linuxkjernen som brøt grensen på 8 mikroprosessorer under [[flerprosessering]]; denne patchen støttet parallellkjøring av 64 stk [[Intel Itanium|Itanium-2]] [[mikroprosessor]]er.<ref>[https://www.linux.com/news/can-linux-help-save-sgi/ Can Linux help save SGI?], linux.com, 7. januar 2003</ref> SGI bidro også med sitt eget patch-tre utenfor Linuxkjernen for [[MIPS (RISC-arkitektur)|MIPS]] mikroprosessorer (arbeidsstasjonene SGI Octane/Octane II); i versjon 5.5 ble disse uavhengige patchene integrert i kjernen.<ref>Michael Larabel: [https://www.phoronix.com/scan.php?page=news_item&px=Linux-5.5-MIPS-SGI-Octane Years Late: Linux 5.5 To Offer Mainline Support For SGI's Octane MIPS Workstations], phoronix.com, 5. november 2019</ref>

I desember 1994 lanserte SGI [[filsystem]]et [[XFS]] for versjon 5.3 av [[operativsystem]]et [[IRIX]]. Den 18. februar 2004 ble XFS innlemmet i versjon 2.4.25 av Linuxkjernen; den 18. desember 2003 ble filsystemet også innlemmet i versjon 2.6. Den 31. mars 2002 ble [[Gentoo Linux]] den første Linuxdistribusjonen som benyttet XFS som standard.<ref>{{cite web | title = Common threads: Advanced filesystem implementor's guide, Part 10, Deploying XFS | author = Daniel Robbins | work = Developer Works | publisher = IBM  | date = 1. april 2002 | url = http://www.ibm.com/developerworks/linux/library/l-fs10/index.html | accessdate = 8. mars 2017 }}</ref>

===Egenera, Inc.===
Den 8. mai 2001 sluttet også Egenera, Inc. seg til Linux International. Dette er et selskap fra [[Marlboro]] i [[Massachusetts]], som arbeider med [[internett]] og større datasentere. Produkter fra Egenera omfatter ''BladeFrame'', en [[server]] for lagring av data, og ''Processing Area Network'' (PAN), et program som kan flytte arbeidsmengden fra en server til en annen server i et [[datanett]].<ref>[https://web.archive.org/web/20051212143406/http://www.li.org/press/egenera.php Egenera, Inc., Joins Linux International], li.org, 8. mai 2001</ref><ref name="Bladeframe">Bill O'Brien: [https://www.zdnet.com/article/bladeframe-the-existential-server/ BladeFrame: The existential server], zdnet.com, 7. juni 2002</ref>

Egenera, Inc. laget Linuxdistribusjonen Egenera Enterprise Linux, som var en optimalisert versjon av [[Red Hat Linux]].<ref name="Bladeframe"/>