Redigerer Linux (avsnitt)

== Historie ==
===GNU (1983) ===
{{Hovedartikkel|GNU}}
Den [[27. september]] [[1983]] annonserte [[Richard Stallman]] det ambisiøse [[GNU|GNU-prosjektet]], med mål om å skape et fullstendig fritt operativsystem [[datakompatibilitet|kompatibelt]] med [[Unix]].<ref>{{Kilde www| språk = en | url=http://www.gnu.org/gnu/initial-announcement.html | tittel=Initial Announcement | forfatter=Richard Stallman | utgiver=GNU | utgivelsesdato=27. september 1983 | besøksdato = 17. juli 2007}}</ref> Han hadde sagt opp jobben sin ved [[Massachusetts Institute of Technology]] og innledet GNU-prosjektet sammen med andre programmerere som delte hans visjon. De ville ikke umiddelbart skape et operativsystem uten å ha annen nødvendig programvare slik at det skulle bli mulig å anvende en datamaskin helt uten [[proprietær programvare]].<ref name="The GNU Project">{{Kilde www| språk = en | url = http://www.gnu.org/gnu/thegnuproject.html | tittel = The GNU Project | forfatter = Richard Stallman | besøksdato = 17. juli 2007 }}</ref>

I løpet av [[1980-årene]] skapte prosjektet tekstredigereren [[Emacs]], kompilatoren [[GCC]] (som den gangen kun kompilerte [[C (programmeringsspråk)|C]]) og et stort antall andre programmer. Imidlertid hadde GNU ennå ikke utviklet [[Kjerne (operativsystem)|kjernen]] i systemet, [[GNU Hurd]]. Da Linux dukket opp på begynnelsen av 90-tallet skulle det fortsatt drøye over et decennium innen det første programmet kunne kjøres ved hjelp av Hurd.<ref>{{Kilde www| språk = en | url = http://en.wikinews.org/wiki/GNU_Hurd_operating_system:_first_user_program_run_using_L4_microkernel | tittel = GNU Hurd operating system: first user program run using L4 microkernel | utgiver = WikiNews | utgivelsesdato = 5. februar 2005 | besøksdato = 17. juli 2005}}</ref>

[[Fil:Linus Torvalds.jpeg|thumb|left|150px|[[Linus Torvalds]], skaper av [[Linux-kjernen]].]]

===Linux (1990)===
{{Hovedartikkel|Linux-kjernen}}
I 1990 studerte [[Linus Torvalds]] [[informatikk]] ved universitetet i [[Helsingfors]] i [[Finland]]. Torvalds brukte opprinnelig [[Minix]] på datamaskinen sin, et enkelt operativsystem utviklet av [[Andrew Tanenbaum]] til undervisningsformål. For å sørge for at Minix forble et enkelt system egnet til undervisning, ville ikke Tanenbaum legge til utvidelser til Minix. Dette var bakgrunnen for at Linus startet utviklingen av Linux.

I [[1991]] skapte Torvalds en [[Unix-liknende]] kjerne for [[Personlig datamaskin|PC]]-datamaskiner som han slapp fri på [[Internett]].<ref>{{Kilde www| språk = en | url=http://groups.google.com/group/comp.os.minix/msg/2194d253268b0a1b?output=gplain | tittel = Free minix-like kernel sources for 386-AT | forfatter = Linus Benedict Torvalds | utgivelsesdato = 5. oktober 1991}}</ref> Fra begynnelsen var den ikke ment for allmenn bruk, da hovedmålet til Torvalds var å lære om sammensetningen i operativsystemer.<ref>{{Kilde www| språk = en | url=http://groups.google.com/group/comp.os.minix/msg/b813d52cbc5a044b?hl=en | tittel = What would you like to see most in minix? | forfatter = Linus Benedict Torvalds | utgivelsesdato = 26. august 1991 | kommentar = Usenet:comp.os.minix }}</ref> Linux-kjernen, som skulle bli oppkalt etter sin skaper, ble den puslebiten som hadde vært savnet i GNUs operativsystem. Kombinasjonen ble raskt populær, men Linux har på tross av det aldri blitt inkludert i GNU-prosjektet, men blitt utviklet separat.

Etter en rekke utgivelser og koordinering via nyhetsgrupper ble versjon 1.0 sluppet den 14. mars [[1994]]. Neste versjon ble nummer 1.2, som ble sluppet i mars [[1995]]. Siden da har [[oddetall|odde]]-[[programvareversjon|minor-versjoner]] vært ustabile utviklingsversjoner, mens [[partall]]s-minor-versjoner har vært stabile offisielle utgaver.<ref>{{Kilde www| språk = en | url = http://www.linuxjournal.com/article/2682 | tittel = Linus Torvalds Releases Linux 1.2.0 | utgiver = Linux Journal | forfatter = Phil Hughes | utgivelsesdato = 1. mai 1995 | besøksdato = 26. juli 2007 | sitat = What Does 1.2.x Mean? }}</ref>

Etter dette gjorde kjernenummereringen et stort hopp på grunn av endringer og tillegg.  Linux 2.0 var langt bedre på [[Datanett|nettverk]], og den hadde også støtte for bruk av flere prosessorer, ''[[SMP|Symmetric Multi Processing]]''. Også andre deler av kjernen ble optimalisert med tanke på ytelse.

===Nåtid===
Selv om Torvalds blir sett på som Linuxkjernens far og skaper, er mesteparten av koden et resultat av en åpen kildekodedugnad med flere tusen utviklere som gjennom lang tid har bidratt til å skape dagens system. Sentrale enkeltpersoner, som Torvalds, har i dag først og fremst et overordnet ansvar i tillegg til å bidra med kode der det er nødvendig. Undersøkelser viser at omtrent to tredjedeler av kildekoden i Linux-kjernen skrives av folk med tilknytning til IT-industrien, mens resten skrives av frivillige<ref>.{{Kilde avhandling
| forfatter= Ptasinski, Karol
| tittel= GPL-lisensiert frihet : en casestudie av GPL-lisensens konsekvenser for ulike brukere
| type= Hovedoppgave i sosiologi
| skole= Universitetet i Oslo
| utgivelsesdato= 2007
| kommentar=Side 31 ([http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=58309 versjon til nedlasting i DUO])
}}
</ref>

Linux ble lenge utviklet av utvalgte individer og entusiaster, men nå deltar også et antall større bedrifter i utviklingen, enten direkte gjennom sine egne ansatte, eller gjennom finansiering eller bidrag av ulike typer. [[IBM]], [[Google]], [[Intel]], [[Sun Microsystems|Sun]], [[Silicon Graphics]], [[Hewlett-Packard]] og [[Novell]] er noen av bedriftene som satser på Linux, og som ser det som en framtidens mulighet. Motivene varierer, men ofte nevnes fleksibiliteten, muligheten til å påvirke, lave kostnader og det å unnvike [[Microsoft]]s agenda.

Fra begynnelsen var det kun tenkt at Linux skulle kjøres på [[Intel]]s [[80386]]-prosessorer og dens kloner og etterfølgere, men etterhvert har både kjernen og systemet blitt [[portering|portert]] til nesten alle tenkelige og tilgjengelige system, i visse tilfeller bare «for å se om det går», etter den typiske [[hacker]]-mentaliteten. Blant annet finnes Linux på 
[[Playstation]]<ref>{{Kilde www|språk=en |url=http://playstation2-linux.com/ |tittel=Playstation2-linux |besøksdato=22. januar 2008 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100524023205/http://playstation2-linux.com/ |arkivdato=2010-05-24 }}</ref>, [[iPod]]<ref>{{Kilde www|språk=en |url=http://ipodlinux.org/Main_Page |tittel=iPod Linux |besøksdato=26. juli 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060417082912/http://ipodlinux.org/Main_Page |arkivdato=2006-04-17 }}</ref>, [[Xbox]]<ref>{{Kilde www |språk=en |url=http://www.xbox-linux.org/wiki/Main_Page |tittel=Xbox-Linux |besøksdato=26. juli 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110110030414/http://www.xbox-linux.org/wiki/Main_Page |arkivdato=2011-01-10 }}</ref> [[Amiga]]<ref>{{Kilde www| språk = en | url = http://www.linux-m68k.org/ | tittel = The Linux/m68k Home Pages | besøksdato = 26. juli 2007}}</ref> og [[Nintendo DS]]<ref>{{Kilde www| språk = en | url = http://www.dslinux.org | tittel = DSLinux | besøksdato = 26. juli 2007}}</ref> for å nevne noen av de mer uvanlige eksemplene. I dag anvendes operativsystemet også i mobiltelefoner og [[PDA|håndholdte enheter]], ettersom selve kjernen kan holdes veldig liten og ressurs-nøysom.

I dag er det mange populære Linux-baserte operativsystemer som brukes på datamaskiner. Eksempler på dette kan være Ubuntu, som er utviklet for å være lett å bruke for folk flest, og et alternativ til Mac OS og Windows. Ubuntu kommer i mange utgaver, kalt derivater, og blant de mer kjente Ubuntu-derivatene er [[Linux Mint]] og Elementary OS.

===Navnestrid===
Operativsystemet kalles ofte kort og godt «Linux», selv om «GNU/Linux» forsvares av dem som vil understreke opphavet i GNU-prosjektet. Richard Stallman og [[Free Software Foundation]] insisterer på det sistnevnte begrepet, og har et syn på fri programvare som skiller seg noe fra den mer pragmatiske holdningen hos Linus Torvalds og andre.<ref>{{Kilde www| språk = en | url=http://www.gnu.org/philosophy/linux-gnu-freedom.html | tittel = Linux, GNU, and freedom | besøksdato = 27. mai 2007 | forfatter = Richard Stallman | utgiver = GNU | utgivelsesdato = 2002 }}</ref>

Arbeidet til GNU og [[Free Software Foundation]] med å promotere [[fri programvare]] har vært en viktig faktor i gjennombruddet til Linux de siste ti årene.

På tross av navnestriden har «Linux» blitt den dominerende benevnelsen på systemet, særlig i dagligtalen. I skriftspråk er det en noe jevnere fordeling.

===Milepæler===
[[Fil:Unix timeline.en.svg|thumb|300px|En grafisk fremstilling av historien bak [[Unix]]-systemer. Linux er et Unix-likt system, men kildekoden stammer ikke fra originalen, Unix.]]
{| class="wikitable"
!Dato !! Hendelse
|-
|[[27. september]] [[1983]] || Richard Stallman kunngjorde [[GNU]]-prosjektet.
|-
|[[14. mars]] [[1994]] || Versjon 1.0 av Linux-kjernen ble lansert, men støttet kun i386 maskiner med én prosessor.
|-
|[[8. mars]] [[1995]] || Versjon 1.2 av Linux-kjernen ble lansert og støttet Alpha, [[SPARC]] og [[MIPS (RISC-arkitektur)|MIPS]].
|-
|[[9. juni]] [[1996]] || Versjon 2.0 av Linux-kjernen ble lansert med støtte for flerprosessorsystemer ([[SMP]]).
|-
|[[14. oktober]] [[1996]] || [[KDE]]-prosjektet ble annonsert.
|-
|[[August]] [[1997]] || [[GNOME]]-prosjektet ble startet på grunn av tvil rundt hvorvidt KDE virkelig var fri programvare.<ref>{{Kilde www|språk=en |url=http://primates.ximian.com/~miguel/gnome-history.html |tittel=The Story of the GNOME project |utgiver=Ximian |besøksdato=26. juli 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20010224061347/http://primates.ximian.com/~miguel/gnome-history.html |arkivdato=2001-02-24 }}</ref>
|-
|[[12. juli]] [[1998]] || KDE versjon 1.0 ble lansert.
|-
|[[25. januar]] [[1999]] || Versjon 2.2 av Linux-kjernen ble lansert.
|-
|[[3. mars]] [[1999]] || GNOME versjon 1.0 ble lansert.
|-
|[[4. januar]] [[2001]] || Versjon 2.4 av Linux-kjernen ble lansert med støtte for [[ISA]] Plug-and-Play, [[PA-RISC]], [[USB]] og [[PCMCIA]].
|-
|[[Juni]] [[2001]] || Linux Standard Base ble lansert.  
|-
|[[17. desember]] [[2003]] || Versjon 2.6 av Linux-kjernen ble lansert.
|-
|[[21. juli]] [[2011]] || Versjon 3.0 av Linux-kjernen ble lansert.
|-
|[[14. mars]] [[2016]] || Versjon 4.5 ble utgitt.
|-
|[[3. mars]] [[2019]] || Versjon 5.0 ble utgitt.
|-
|[[2. oktober]] [[2022]] || Versjon 6.0 ble utgitt.
|}