Redigerer Lingvistikk (avsnitt)

==Delemner==
[[Fil:Brain - Broca's and Wernicke's area Diagram.svg|thumb|[[Brocas område|Brocas]] og [[Wernickes område|Wernickes]] områder har vist seg å være sentrale for språkevnen. For eksempel har slagpasienter som lider av språklig [[afasi]] gjerne skader i disse områdene.]]
Hovedmålet ved autonom teoretisk lingvistikk er å karakterisere egenskapene ved menneskers språkevne, eller deres språklige kunnskap. Man ønsker å forklare hva det er et individ kan når dette individet snakker et språk, hvordan denne kunnskapen oppsto, og hvordan slik kunnskap interagerer med andre [[kognisjon|kognitive]] systemer. Alle mennesker (dersom man ser bort fra patologiske tilfeller) tilegner seg sitt morsmål, det språket som anvendes rundt dem i deres oppvekstmiljø, om dette er et talespråk eller et [[tegnspråk]]. Dessuten  oppnår de slik kunnskap uten systematisk opplæring eller instruksjon. Dyrearter det er nærliggende å sammenligne oss med, har ikke denne evnen. Det må derfor eksistere en artsspesifikk genetisk forskjell mellom mennesker og disse dyreartene, og denne forskjellen må ligge til grunn for menneskers evne til å tilegne seg språk. Dette er faktisk ukontroversielt. Det er mye mer kontroversielt om denne artspesifikke, nedarvede egenskapen bør tenkes på som en spesialisert ''modul'' av vår [[kognisjon|kognitive]] utrustning som ''kun'' har med språk å gjøre, altså en ''språkspesifikk'' [[modul (kognisjon)|modul]]. Vi vet imidlertid at det finnes områder av hjernen som er vitale for vår evne til å ha språk, nemlig [[Brocas område]] og [[Wernickes område]].  Siden barn tilegner seg forskjellige språk dersom de vokser opp i forskjellige språkmiljøer, er det naturligvis ingen genetisk basis for forskjellene mellom et språk og et annet.

Språklige strukturer må representere relasjonen mellom betydning og lyd (eller andre metoder for eksternalisering, som i [[tegnspråk]]). Lingvister kan spesialisere seg i forskjellige deler av slike lingvistiske strukturer, og disse delene kan arrangeres slik, fra lyd til betydning:

* [[Fonetikk]], studiet av språklyder fra et fysiologisk og akustisk perspektiv
* [[Fonologi]], studiet av abstrakte strukturer og systemer for organisering av språklyder
* [[Morfologi (lingvistikk)|Morfologi]], studiet av den interne strukturen i ord
* [[Syntaks]], studiet av hvordan ord kan kombineres i grammatiske fraser og setninger
* [[Semantikk]], studiet av betydningen til ord, faste uttrykk, og hvordan disse kan kombineres til de komplekse betydningene til setninger
* [[Pragmatikk]], studiet av hvordan ytringer brukes i ytringskonteksten
* [[Diskursanalyse]], studiet av setninger organisert i tekster

Det er noen ganger et kontroversielt spørsmål hvilke av disse kategoriene som er uavhengige av alle de andre, og om noen av dem bør slås sammen. De fleste lingvister ville si seg enige i at det er gråsoner mellom alle disse kategoriene.

Andre spesialiseringsområder kombinerer disse feltene med andre disipliner:
* [[Språktilegning]], studiet av hvordan språktilegning fungerer
* [[Historisk lingvistikk]] eller ''diakron'' lingvistikk, studiet av utviklingen av forskjellige språk over tid
* [[Psykolingvistikk]], studiet av kognitive prosesser og representasjoner som er relaterte til språkbruk
* [[Sosiolingvistikk]], studiet av sosiale mønstre i språkvariasjon
* [[Klinisk lingvistikk]], applikasjon av lingvistisk teori til språkpatologier