Redigerer Lindisfarne (band) (avsnitt)

== Originalbesetningen ==
De opprinnelige bandmedlemmene var:
* Alan Hull (20. februar 1945 – 17. november 1995) sang / gitar / piano.
* Ray Jackson (egentlig Lindsay Raymond Jackson, født i Wallsend, [[Newcastle-upon-Tyne]] 12. desember 1948) ) mandolin / sang / munnspill. 
* Rod Clements (egentlig Roderick Parry Clements, født i [[North Shields]] 17. november 1947) bass / gitar / fiolin / sang.
* Simon Cowe (født i Jesmond Dene, [[Newcastle-upon-Tyne]] 1. april 1948, død 2015) gitar / mandolin / banjo.
* Ray Laidlaw (Raymond Laidlaw, født i [[North Shields]] 28. mai 1948) trommer.

Musikken som Lindisfarne skapte bar preg av lokal, urban tradisjonsmusikk i industri- og sjøfartsbyen [[Newcastle]], kombinerte med tekster som hyllet området de kom fra, godt øl, vakre kvinner og fri dop. Deres første hitsingel "Lady Eleanor", fra albumet ''Nicely Out Of Tune'', slo ikke an, men da oppfølgeren "Meet Me On The Corner" (UK #5), fra albumet ''Fog On The Tyne'', begynte å klatre på de britiske hitlistene, ble også "Lady Eleanor" (UK #3) gjenopptaget og nådde enda høyere plasseringer på de britiske hitlistene enn "Meet Me On The Corner".

Samme høst fikk "All Fall Down" (UK #34), fra albumet ''Dingly Dell'', en noe mer beskjeden mottakelse, men medlemmene i Lindisfarne brydde seg ikke spesielt om å satse på slagere. Bandet var, som de fleste seriøse artister på den tid, primært fokusert på studioarbeid i LP-format. Medlemmene overlot derfor til plateselskapet, [[Charisma Records]], å velge ut én eller et par låter fra hver LP for singelutgivelser.

En må likevel ikke tro at de arbeidet med studioteknologi og innspillingsfinesser. Deres plater var tvert imot preget av en slags fortettet pubstemning, og sangene ble spilt inn direkte uten mange tagningene for å gi platene et umiddelbart og engasjert preg. Lindisfarne har ikke minst blitt kjent som et humørfylt og drivende samspilt liveband med et sterkt grep om sitt publikum. Konsertene gikk da også svært livlig for seg, med høylytte dialoger og rop mellom scene og sal. Et helt knippe av sangene deres fungerte som rene allsangnumre; "We Can Swing Together", [[Woody Guthrie]]s "Jackhammer Blues", "Clear White Light – Part 2", "Fog On The Tyne" (UK #2), som i en nyinnspilling fra 1990 skulle bli deres største hit noensinne, "No Time To Lose" og "Court In The Act".

Bandet ble i 1973 splittet i to; Lindisfarne, og den noe mer tradisjonelt folkemusikkbaserte [[Jack The Lad]]. Flere av medlemmene alternerte imidlertid mellom begge gruppene. Etter en full gjenforening av originalbesetningen i 1977 ble det spilt inn et nytt album, hvorav et par singler også så vidt gjorde seg gjeldende på singellistene; "Run For Home" (UK #10), og "Juke Box Gypsy" (UK #56).