Redigerer Lindås sluser (avsnitt)

==Historie==
Lindåspollene består av de tre bassengene Straumsosen, Spjeldnesosen og Fjellangervågen. På slutten av 1800-tallet ble sundene sørvest for Spjotøy utvidet slik at det ble mulig å gå til [[Lindås]] og Fjellangervågen med rutebåt, men det var vanskelig å gå mot tidevannsstrømmen og rutebåten måtte vente ved Møllen til strømmen snudde.<ref name=":0" /> Slusene gjør det mulig å seile inn i Lindåsbassenget mot tidevannsstrømmen.<ref>Bergens Tidende 11. august 2013.</ref> I 1963 ble slusene tatt ut av ordinær drift og sluseportene ble stående åpne. I 1999 startet en [[restaurering]]sprosess som kunne avsluttes i 2013, da slusene igjen kunne settes i drift, nå som [[kulturminne]], og med fritidsflåten som brukere.<ref name=":0" />

[[Amund Helland]] skriver: 
{{sitat|I Lindaas herred er der flere sterke strømme. De går ind ved flod og ud igjen ved fjære, tildels med larm. Naar de sterkeste af disse strømme er paa det strideste, er det vanskeligt for dampskibene at gaa imod. Baade maa trækkes opover mod strømmene. (...) Havnevæsenet har foretaget arbeider i Lindaastrømmene (Kjærringstrømmen, Skallestrømmen, Flatstrømmen og Haukaasstrømmen). I tidens løb har havnevæsenet rensket op Kjærringstrømmen, lagt en sluse gjennom Mølleholmen og uddybet Haukaasstrømmen, saaledes at Lindaasosen er blevet tilgjængelig for dampskibstrafik.<ref>Helland, Amund (1921): ''Norges land og folk. Topografisk-statistisk beskrevet. Søndre Bergenhus amt''. Kristiania: Aschehoug (bind 2, s.671).</ref>}}

Før slusene ble bygget var det på 1800-tallet gjort flere tiltak for å gjøre strømmene mer farbare. Til slutten av 1800-tallet kom ikke rutebåten lenger enn til Mølna ved Spjotøy. Ved Skallestraumen var det en barkemølle som ble drevet av den kraftig tidevannstrømmen i sundet, møllen ble nedlagt da slusen ble anlagt. Innløpene fra Lurefjorden til Straumsosen er smale og urene, tidevannsstrømmen er kraftig slik at det kan være vanskelig å komme gjennom med båt.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kulturhistorisk vegbok | isbn = 8273260267 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907726 | side = }}</ref> Helland skriver at arbeidet med slusene ble påbegynt i 1902 og slusekammeret utsprengt i Mølleholmen ble anlagt med 38 meters lengde og 7,6 meters bredde. Kjærringstrømmen og Haukaastrømmen ble fordypet til 3,8 meter. Arbeidet ble avsluttet i juni 1908 med en samlet byggekostnad på 152&nbsp;280 kr i datidens pengeverdi.{{tr}} Anlegget var da et stort statlig byggeprosjekt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kolstad, Karl | utgivelsesår = 1999 | tittel = Mongstad: frå utkantbygd til industristad | isbn = 8252151760 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090804137 | side = }}</ref>