Redigerer Lillehammer-kuppet (avsnitt)

==Bakgrunn for aksjonen==
Allerede før krigen i Europa var avsluttet hadde de forskjellige allierte statene begynt jakten på tyske vitenskapsmenn og annen tysk ekspertise.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bower, Tom|tittel=The paperclip conspiracy : the battle for the spoils and secrets of Nazi Germany|utgivelsesår=1987|forlag=M. Joseph|utgivelsessted=London|utgave=1. publ.|isbn=0-7181-2744-7}}</ref> [[Signaletterretning]] hadde vært sentral under andre verdenskrig, særlig hadde britenes arbeide med å knekke koden fra den tyske [[Enigma (krypteringsmaskin)|Enigma]]-maskinen vært en viktig faktor.<ref name="engima_cryptographic_mathematics">{{Cite document |url=http://www.nsa.gov/about/_files/cryptologic_heritage/publications/wwii/engima_cryptographic_mathematics.pdf |title=The Cryptographic Mathematics of Enigma |last=Miller |first=A. Ray |publisher=National Security Agency |year=2001 |ref=harv |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090117030740/http://www.nsa.gov/about/_files/cryptologic_heritage/publications/wwii/engima_cryptographic_mathematics.pdf |archivedate=2009-01-17 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.nsa.gov/about/_files/cryptologic_heritage/publications/wwii/engima_cryptographic_mathematics.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-03-03 |arkiv-dato=2009-01-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090117030740/http://www.nsa.gov/about/_files/cryptologic_heritage/publications/wwii/engima_cryptographic_mathematics.pdf |url-status=yes }}</ref> [[Jaltakonferansen]] i februar 1945 hadde avslørt store interessekonflikter mellom de vestlige allierte på den ene siden og [[Stalin]] på den andre, og forholdet mellom partene hadde kjølnet kraftig.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Gaddis, John Lewis|tittel=The United States and the origins of the Cold War, 1941-1947|utgivelsesår=1972|forlag=Columbia University Press|utgivelsessted=New York|utgave=9. opptrykk|isbn=0-231-08302-5}}</ref>

Amerikansk etterretning var svært interessert i de tyske ekspertenes kunnskap om sovjetiske forhold og rett etter krigens avslutning i Europa begynte de et samarbeide med den tyske generalmajor [[Reinhard Gehlen]]. Hans organisasjon [[Fremde Heere Ost]] (FHO) hadde ledet tysk etterretning på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]]. Det var ledd i et organisert fremstøt for å få tak i så mye tysk etterretningsinformasjon- og personell som mulig. Operasjonen gikk under navnet [[Target Intelligence Committee]] (TICOM).

Samtidig pågikk [[Stillehavskrigen|krigen i Stillehavet]], USA og Sovjetunionen var fremdeles allierte og USA påregnet sovjetisk innsats mot Japan. [[De allierte (andre verdenskrig)|De allierte]] definerte Norge som «britisk område»,<ref>
{{Kilde bok
|forfatter=Zimke, E.
|tittel=German northern theatre of operations, 1940-45.
|utgivelsesår=1959
|forlag=U S Govt Printing Office
|utgivelsessted=[S.l.]
|isbn=0-16-001996-6}}</ref><ref>«Det såkalte Lillehammer-kuppet, eller Operation Claw som OSS kalte det, skjedde bak ryggen på både britene og nordmennene. Britiske militærmyndigheter styrte den tyske kapitulasjonen i Norge. Følgelig var Salas mannskaper og arkiver britisk krigsbytte. Men britene ble altå (sic) lurt av svenskene som igjen samarbeidet med amerikanerne.», fra ''Svik og gråsoner'', side 162.</ref> samtidig som britisk og amerikansk etterretning hadde et anstrengt forhold i Norden.<ref name="ReferenceA">''USAs hemmelige agenter'', side 147.</ref> Både for USA og det nøytrale Sverige var saken derfor svært følsom og ble behandlet i største hemmelighet.<ref>«Donovan fløy selv fra Washington til London til en konferanse om overføringen. Den skjedde i største hemmelighet. Særlig den svenske militærledelsen fryktet at overføringen skulle bli oppdaget og bli et problem for Sveriges offisielle nøytralitetspolitikk. I et memorandum datert 7. juni 1945 fra J. T Kloman til brigadegeneral Kessler, USAs militærattaché i Stockholm, går det fram at overføringen måtte skje fort ''In order to avoid all complications with the Norwegians and the Russians'' (T. Prysers utheving).», ''Svik og gråsoner'', side 186.</ref>