Redigerer Lilje (figur) (avsnitt)

== Bruk ==
[[Fil:Blason fr Anne de Beaujeu.svg‎|thumb| Liljer fra [[våpenskjold|våpenet]] til den [[Frankrike|franske]] [[konge]]slekten [[Bourbon]]. Her i dobbelt utgave i det kløvde [[skjold (heraldikk)|skjoldet]] til [[prins]]esse Anne de Beaujeu (død 1522): i 1. [[felt (heraldikk)|felt]] en [[skråbjelke]] over tre franske liljer, i 2. felt de tre franske liljene.]]
[[Fil:Eirik Magnusson.JPG|thumb|120px|left|Hode med liljekrone i koret i Stavanger domkirke, trolig kong [[Eirik II Magnusson|Eirik Magnusson]]. <br />{{byline|Arne Kvitrud, 2008}}]]
I [[kristen ikonografi]] symboliserer liljen vanligvis en «jomfruelighet», det vil si [[jomfru Maria]] som [[Jesus|Jesu]] mor. Hun finnes på en rekke malerier fra middelalderen, bl.a. av «[[bebudelsen]]» (da [[engel]]en Gabriel fortalte henne om [[gravid]]iteten). På slike malerier gjengis ofte Maria mens hun holder i [[stengel]]en til en naturlig lilje, eller hun befinner seg nær en liljeplante med en eller flere blomstrende liljer. Det er usikkert hvor mange liljer i våpenskjold fra middelalderen, som er ment som [[symbol]] for jomfru Maria. Mange katolske helgener (i Frankrike), spesielt [[Sankt Josef]], er avbildet med en lilje.

Liljer var motiv i det tidligere [[fransk]]e [[kongevåpen]], i utsmykkinger i kirker, en rekke [[offentlig våpen|offentlige]] og [[privat]]e [[våpen]], også mange norske, fra [[middelalderen]] og til idag.

I [[Historisk Museum]] i Bergen er det en skulptur fra [[Urnes kirke]] med madonna med liljekrone med fire liljer. Borghild A. Frimannslund mente at skulpturen var fra om lag år 1150.<ref>Borghild A. Frimannslund: Urnes-skulpturen i Bergens Museum, et dateringsproblem, Bergen Museums Årbok, Historisk-Antikvarisk rekke nr. 5, 16 upaginerte sider (Bergen, 1944).</ref> Roar Hauglid setter alderen til 1200-tallet.<ref>Roar Hauglid: Urnes Stavkirke i Sogn, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, Årbok 1969 (Oslo 1970), s. 68.</ref> I [[Stavanger domkirke]] har hodene til kong [[Magnus Lagabøte]] og kong [[Eirik II Magnusson|Eirik Magnusson]] lignende kroner med liljer.

Liljer finner en òg på flere norske og danske mynter fra middelalderen.

Ekkja viser til at om lag 10 prosent av alle norske segl i tida fra 1298 til 1400 hadde en eller flere liljer. Særlig mange slike våpen var det i Sogn og på Voss.<ref>Ekkja, 1982.</ref>

En [[bjelke (heraldisk)|bjelke]] fulgt av tre liljer finnes i [[Ullensvang]]s [[kommunevåpen]] fra 1979. Dette motivet er fra våpenet på gravsteinen til [[lagmann]]en ''Sigurd Brynjulvsson'' fra ca. 1303. Det er en eller flere liljer i de norske [[slektsvåpen|slektsvåpnene]] til bl.a. [[Aall]], [[Gram (slekt)|Gram]], [[Haneborg (slekt)|Haneborg]], [[Lorange]] og [[Vibe]].

En halv [[oppvoksende|framkommende]] lilje er det i kommunevåpenet til [[Våler i Østfold]], [[Bolt (adelsslekt)|Bolt]]-ætten og slektsvåpnene Haneborg og [[Scheel]].

Liljer inngår også i en såkalt «liljebord». Den er en smal stripe («streng») som inne i skjoldet går nær og langs skjoldkanten med små liljer som stripen går tvers gjennom. Se nærmere omtale og illustrasjoner under [[skjoldbord]].

En lilje har også blitt brukt av gutte-[[speiderbevegelsen]], mens jentespeiderne har hatt en [[kløver]]blad &ndash; ettersom speidergrupper er mindre kjønnsdelte idag, har disse to symbolene blitt satt sammen til ett, som i merkene ([[logo]]ene) både til [[Norges speiderforbund]] og til [[Norges KFUK-KFUM-speidere]]. (I KFUK-KFUM speidernes logo, har kløveren og liljen blitt lagt oppå [[KFUM]]-bevegelsens [[triangel|trekant]].

Liljer inngår som [[dekorasjon|dekorativt]] [[element]] på bl.a. [[seremoni]]elt utstyr ([[kappe]]r, [[duk]]er, staver, [[septer]] m. m.), [[inventar]] (f.eks. fat), utstyr (oppbevaringskister m. m.) og bygninger.