Redigerer Lili Marleen (avsnitt)

== Om sangen ==
Det var først i 1937 at teksten ble utgitt i Leips diktsamling ''Die Kleine Hafenorgel'' («Det vesle havneorgelet»); i 1938 satte [[Norbert Schultze]] musikk til, i den marsj-takten som passet i [[Nazi-Tyskland]]. Platefirmaet Electrola utga den, innspilt med [[Lale Andersen]] 2. august 1939, men den solgte bare i 700 eksemplarer uten å slå an - inntil ''[[Wehrmacht]]'' i 1941 opprettet sin egen radiosender i [[Beograd]], ''Soldatensender Belgrad''. Der fantes det knapt andre plater enn [[Serbia|serbisk]] marsjmusikk å spille, så tre [[løytnant]]er tok turen til [[Wien]] og kom der over en kasse plater, deriblant «En ung vaktposts sang», som imidlertid ble kjent under tittelen «Lili Marleen».<ref name="deutschlandfunk.de">[https://www.deutschlandfunk.de/wie-lili-marleen-zum-kriegslied-wurde-100.html «Wie «Lili Marleen» zum Kriegslied wurde», ''Deutschlandfunk'']</ref>

18. august 1941 gikk den på luften for første gang. [[Erwin Rommel]]s styrker i [[Nord-Afrika]] ble begeistret, og i de neste tre årene spilte ''Soldatensender Belgrad'' den nesten daglig på slaget kl 21:57,<ref name="iwm.org.uk">[https://www.iwm.org.uk/history/the-song-that-ruled-the-airwaves-during-the-second-world-war ''The song that ruled the airwaves during WWII'']</ref> som avslutning på programmet ''Wir grüßen unsere Hörer'' («Vi hilser våre lyttere»). Angivelig senket soldatene på begge sider sine [[våpen]] for å lytte til sangen.<ref name="deutschlandfunk.de"/>

Den ble raskt snappet opp også av den britiske 8. armé i Nord-Afrika, og i det tysk-okkuperte Europa ble sangen en enorm ''hit''. Lale Andersen spilte inn en engelsk-språklig versjon med tekst av Norman Baillie-Stewart (1909-66)<ref>[https://spartacus-educational.com/SSbaillie.htm «Norman Baillie-Stewart»]</ref> som hadde [[spion]]ert for tyskerne på 1930-tallet og var den siste britiske [[statsborger]] som satt fengslet i [[Tower of London]]. Denne versjonen var beregnet på britiske styrker i Nord-Afrika, men med tanke på britisk kampmoral vakte det bekymring at en tysk sang skulle appellere slik til britiske lyttere. Tommy Connor fikk derfor i oppdrag å skrive en engelsk tekst<ref>[https://salamanderoasis.org/poems/c/connor-tommy/lilli-marlene.html Engelsk versjon av Tommy Connor]</ref> som ble sunget av Anne Shelton. «Lili Marleen» ble utvilsomt andre verdenskrigs mest populære sang. Da Lale Andersen ble spurt hva som forklarte dens popularitet, svarte hun: «''Kan vinden forklare hvorfor den ble en storm?''»<ref name="iwm.org.uk"/> I 1942 uttalte den musikk-interesserte [[Adolf Hitler|Hitler]] i en av sine bordtaler: «''Denne slageren kommer ikke bare til å begeistre den tyske soldat, men muligvis overleve oss alle.''» Etter [[D-dagen]] i 1944 sang [[Marlene Dietrich]] den på engelsk for allierte styrker like bak invasjonslinjen.<ref name="deutschlandfunk.de"/>

En navnløs soldat strandet i [[Stalingrad]] sang sin egen versjon:
:Under en lanterne i et lite hus
:sitter jeg hver aften og leter etter lus.<ref>Antony Beevor: Stalingrad (s. 259), Spartacus, Oslo 2007, ISBN 978-82-430-0401-6</ref>

Propagandafilmen ''The True Story of Lili Marlene''<ref>[https://archive.org/details/ADC-9652 ''The true story of Lili Marlene'', 1944]</ref> ble innspilt i England i 1944. På tross av tittelen er den full av faktafeil, f.eks er Lale Andersen omdøpt til «Loli Anderson».

=== Forbud i Danmark ===
I [[Danmark]] ble «Lili Marleen» sunget med tekster som gjorde narr av nazi-eliten. 29. januar 1942 klaget den tyske konsul i [[Ålborg]] til politifullmektigen Ehlert at han noen dager før hadde hørt dette sunget på en restaurant:
:Først vi tar [[Göring]] i det ene ben.
:Siden tar vi Goebbels og klasker mot en sten.
:Så henger vi Hitler i en stropp
:ved siden av [[Joachim von Ribbentrop|von Ribbentrop]].
:Så tar vi oss et grin
:av de fire dumme svin.

Etterforskerne fant ut at sangen iblant ble sunget på fire Ålborg-restauranter, og eierne ble innkalt og måtte love at ikke «Lili Marleen» ble spilt igjen. Den danske «riksadvokat for særlige anliggender» (dvs. forholdet til den tyske okkupasjonsmakten) sendte 4. februar 1942 ut en kunngjøring merket «haster» til alle politimestrene i Danmark: «''I Anledning af, at der paa Melodien «Lili Marleen» synges en Del forskellige [[nidvise|Smædeviser]], skal jeg efter Aftale med Udenrigsministeriet anmode d'Herrer om at forbyde, at nævnte Melodi spilles i Caféer og Restaurationer. Overtrædelser vil foruden Strafansvar efter Omstændighederne medføre, at Restaurationen vil blive lukket. Forbudet bedes omgaaende meddelt Restauratørerne.''» Det foreligger 19 politianmeldelser for å ha sunget undergravende versjoner av «Lili Marleen» i Danmark i tiden januar-juni 1942, deretter bare fem ganger frem til oktober 1943. Anmeldelser for å ha sunget «[[Internasjonalen]]» finnes derimot fra 1941 til 1944.<ref>[https://tidsskrift.dk/folkogkultur/article/view/65910  Svend Nielsen: ''Lili Marleen under besættelsen'', 1997]</ref>

=== Etterkrigstiden ===
I 1962 utga [[Connie Francis]] en versjon som hun også spilte inn på italiensk og fransk.<ref name="«Lili Marleen», Songfacts"/>

I 1980 laget [[Rainer Werner Fassbinder]] filmen ''[[Lili Marleen (film)|Lili Marleen]]''.

Selv om sangen synges fra en soldats synsvinkel, fremføres den hovedsakelig av kvinnelige sangere. Det finnes også en norsk versjon av «Lili Marleen», skrevet av Toril Nordvik til albumet ''[[Frem fra Glemselen kap.14]]'' med [[Rita Engebretsen]].