Redigerer Lilandsaken (avsnitt)

==Saksbehandling og dom==
Per Kristian Liland, som var kjent for å tilhøre det belastede rusmiljøet i Fredrikstad, ble pågrepet i nærheten av åstedet 24. desember 1969, like før kl. 12.00 og ble som [[Siktelse|siktet]] i saken [[Varetektsfengsling|varetektsfengslet]] den 27. desember. Han satt i varetekt fram til [[Eidsivating lagmannsrett]]s [[dom]] den 3. juli 1970, der han ble dømt til livsvarig [[fengsel]] og [[Sikring (jus)|sikring]] i inntil 10 år.

Han ble dømt for [[forsettlig drap]] på Larsen, og han ble også dømt for drapet på Johansen (for å forsøke å skjule en straffbar handling).

Liland sonte den idømte straffen frem til han ble prøveløslatt 22. juni 1983, da han ble overført til sikring etter [[straffeloven]] 1902 § 39 nr 1 bokstav a–c. Sikringsmidlene var meldeplikt, forbud mot opphold på visse steder og alkoholforbud. I sikringstiden var Liland fengslet i ca. et halvt år for brudd på sikringsbestemmelsene. Sikringstiden utløp 22. juni 1993.<ref>[[Høyesterett]]s kjennelse av 3. juli 1995, publisert i [[Norsk Retstidende|Rt]]. 1995 [https://rettspraksis.no/wiki/HR-1995-93_-_Rt-1995-1131 s. 1131].</ref>

Et vesentlig poeng i saken var tidspunktet når drapene var begått, fordi Per Liland med sikkerhet bare kunne knyttes til åstedet dersom drapene var begått den 22. desember om ettermiddagen eller kvelden. En lokalt allmennpraktiserende [[lege]], Mikael Frestad, ble tilkalt før [[Kripos]]' tjenestemenn ankom Fredrikstad. Han var på åstedet litt etter kl. 12:00 og konstaterte at likene var «kalde og stive» og anga den 24. desember 1969 som dødsdato for begge ofrene i den [[legeerklæring]] om dødsfall som ble utfylt noen dager senere. På spørsmål i skjemaet om når skaden (ulykken) skjedde, er for begge ofrenes vedkommende angitt «23/12-24/12?». I starten av etterforskningen ble det antatt at drapene hadde skjedd mellom 23/12 kl. 19.30 og 24/12 kl. 02.00.

De rettsoppnevnte [[sakkyndig]]e hevdet imidlertid at drapene ble begått senest kl 15.00 den 23. og muligens allerede den 22. Selv om flere [[vitne]]r hevdet at de myrdede var sett, og at det var registrert aktivitet på den angitte adressen på et senere tidspunkt, valgte retten å se bort fra disse vitnene og fant at Per Liland hadde begått drapene den 22. desember.

[[Advokat]] [[Alf Nordhus]], som representerte Liland som [[forsvarer]], anket saksbehandlingen og straffeutmålingen til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. Anken ble forkastet den 28. november 1970.