Redigerer Likvidasjonsstyret (avsnitt)

== Likvidasjonskontoret i Bergen ==
Advokat Knut Sigurd Kleppe, [[Per Kleppe]]s far, ble oppnevnt til hovedbestyrer for de jødiske boene i [[Bergen]], og etter krigen dømt til fem års tvangsarbeid for dette forholdet.<ref>[http://www.slettemoen.com/slekt/original/27257.htm Knut Sigurd Kleppe, hovedbestyrer for jødebo i Bergen]</ref> 

Så sent som i mars 1945 krevde advokat Kleppe 500 kroner for sitt bry med boet etter Vilma Huszar, som overlevde krigen. Hun ble arrestert i Bergen under jødeaksjonen i november 1942, sendt til Oslo for utskipning med [[DS «Donau»]], men kom for sent, og ble i stedet internert i [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit fengsel]], hvorfra hun ble løslatt fordi hun hadde ungarsk pass. [[Ungarn]] var da Tysklands allierte, så disse jødene ble spart. Likvidasjonsstyret i Oslo sendt il[[telegram]] til Kleppe i Bergen: «''Da ungarske statsborgere er Likvidasjonsstyret uvedkommende, må Wilma Huszars formue straks frigis i sin helhet.''» Leiligheten hennes i hjørnehuset Welhavensgate 62 på [[Møhlenpris]] var imidlertid allerede utleid til andre. Bobestyrer Kleppe skrev til Huszars advokat: «''Paa det tidspunkt det ble gjort, var jødinnen Wilma Huszar internert, og det ble sagt at hun ikke vilde komme tilbake.''» Nå var Vilma Huszar [[katolikk]], ikke jødinne, og hun overlevde krigen fordi en NS-politimann sørget for å få henne sykehusinnlagt og erklært uegnet for deportasjon.<ref>''[[Bergens Tidende]]'': [https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/8PLJd/laquo-og-det-ble-sagt-at-hun-ikke-vilde-komme-tilbakeraquo Eystein Røssum, Siv Sæveraas og Helle Aarnes: «... og det ble sagt at hun ikke vilde komme tilbake»]</ref>