Redigerer Ligurere (avsnitt)

== Historie ==
I henhold til den greske historikeren [[Plutark]] kalte liguerne seg selv for ''ambronere''. Det er mulig det indikerer et forhold til annen folkegruppe/stamme av [[Ambronere|samme navn]] i nordlige Europa.<ref name="Boardman"> Boardman, John (1988): ''The Cambridge Ancient History: Persia, Greece and the Western Mediterranean c. 525–479 BC'', s. 716.</ref>

Den greske geografen [[Strabon]] kunne legge til at liguerne var et annet stammefolk enn keltere (gallere) som var bosatt i resten av Alpene, skjønt de hadde samme levevis som sine nabofolk.<ref> Strabon: ''Geography'', book 2, chapter 5, section 28.</ref>

Den greske dramatikeren [[Aiskhylos]] lot helten [[Herakles]] kjempe mot ligurerne på en steinete slette i nærheten av munningen av elven [[Rhône]] (som renner fra Sveits gjennom Frankrike og ned i Middelhavet). Den greske historikeren [[Herodot]]os omtalte liguerne som boende på landet overfor Massilia (dagens sørfranske by [[Marseille]]) som ble grunnlagt av grekere.

Også historikeren [[Thukydid]]es omtalte liguerne ved at de forviste [[sikanere]], et folk på [[Sicilia]] som han mente opprinnelig kom fra [[Iberia]],<ref> Thukydides: ''Historie'', VI,2,3,4.</ref> noe som synes å gi liguerne altfor stor geografisk utstrekning.<ref name="Geography"/> Periplus (manuskript med som omhandler havner og sjøreiser) til [[Pseudo-Skylaks]] beskrev ''ligyere'' (liguere) som boende langs kysten av [[Middelhavet]] fra Antion ([[Antibes]]) så langt som munningen av Rhône, og deretter sammenblandet dem med iberere fra Rhône til [[Empúries]] i nordlige Spania.<ref>Shipley, Graham (2011): ''Pseudo-Skylax's Periplous - The Circumnavigation of the Inhabited World: Text, Translation and Commentary''. University of Exeter Press ([http://www2.le.ac.uk/departments/archaeology/people/academics/shipley/pseudo-skylax Omtale] {{Wayback|url=http://www2.le.ac.uk/departments/archaeology/people/academics/shipley/pseudo-skylax |date=20160630220923 }})</ref>

Ligurene synes å hatt tatt arbeid som [[leiesoldat]]er i andres tjeneste. Liguriske hjelpetropper er nevnt i hæren til den [[Kartago|kartagiske]] hærføreren [[Hamilcar I av Kartago|Hamilcar I]] i 480 f.Kr.<ref> Herodotos 7.165; [[Diodorus Siculus]] 11.1.</ref> Greske ledere på Sicilia fortsatte å rekruttere leiesoldater fra samme sted så sent som på tiden til [[Agathokles]] (361-289 f.Kr.).<ref name="Geography"/><ref>Diodorus Siculus 21.3.</ref>

Liguerne kjempet lenge og hardnakket mot [[Romerriket|omerne]], men motstanden førte til sist at de ble forvist fra sitt hjemland.<ref>Broadhead, William (2002): [http://discovery.ucl.ac.uk/1317574/1/251994.pdf ''Internal migration and the transformation of Republican Italy''] (PDF) (Ph.D.). University College London. s. 15.</ref> I løpet av 100-tallet f.Kr. ble de assimilert i romersk kultur og ligurisk var blitt erstattet av [[latin]] i løpet av det neste århundret. Romerske kilder beskrev ligurerne som mindre enn gallere, men fysisk sterkere, mer grusomme og fryktelige som krigere, derav deres omdømme som leiesoldater.

Den romerske poeten [[Marcus Annæus Lucanus]] beskrev ligurerne i sitt epos ''[[Pharsalia (Om borgerkrigen)|Pharsalia]]'' (ca. 61 f.Kr.) som langhårete og at deres hårfarge var rødbrunt.

:« ... Liguriske stammer, nå forskjøvet, i gamle dager
:Første blant de langhårete folk, på deres nakker
:en gang flommet rødbrune lokker i stolt overlegenhet.»<ref> Lucanus: ''harsalia'', I. 496, fra Edward Ridleys engelske oversettelse (1896).</ref>

Folk med liguriske navn bodde sør for Placentia (dagens italienske by [[Piacenza]]) så sent som 102 e.Kr.<ref name="Boardman"/>