Redigerer Lier skanse (avsnitt)

==Kampene i 1808==
[[Fil:Andreas Bloch - Kampen ved Lier 1808.jpg|thumb|Andreas Bloch: ''Kampen ved Lier 1808'']]
[[Danmark-Norge]] og Sverige var blitt dratt inn i [[Napoleonskrigene]] på hver sin side, og en svensk brigade rykket 15. april 1808 over grensen med kurs for Kongsvinger. De norske styrkene hadde skjønt at noe var på gang og trukket seg litt tilbake. Planen var å stoppe svenskene ved Kongetorp, men en av de tre svenske kolonnene omgikk denne stillingen. Forsvarerne måtte derfor trekke seg videre tilbake til Lier, hvor [[major]] [[Bernt Peter Kreutz]] hadde kommandoen.

Om morgenen 18. april startet angrepet på Lier skanse. Den svenske kaptein Matern angrep skansens høyre flanke, men var for tidlig ute og måtte trekke seg tilbake i påvente av hovedangrepet. De svenske hovedstyrkene ventet på beskjed fra den tredje svenske kolonnen under major [[Jakob Cederström|Cederström]], som skulle angripe skansen i ryggen ved å krysse isen på [[Vingersjøen]]. Mens de ventet ankom den svenske øverstkommanderende, general [[Gustaf Mauritz Armfelt]]. Til slutt kom det beskjed om at isen på Vingersjøen ikke var trygg. Armfelt måtte derfor endre planene og ga Cederström ordre om å gå sør for sjøen for å angripe skansen fra siden. Imens skulle de andre svenske styrkene forstyrre nordmennene.

Først utpå ettermiddagen begynte selve angrepet ved at svenske [[kanon]]er beskjøt skansen en stund. Deretter prøvde svenskene å storme den flere ganger uten å klare det. Armfeldt ga derfor ordre om retrett, men ordren rakk aldri å bli utført. Cederströms styrker var nemlig blitt observert og major Kreutz ga ordre om at deler av et kompani skulle forsterke forsvaret på den siden. Ordren ble misforstått av [[Kaptein (grad)|kaptein]] [[Emanuel Sadolin]], som tok med seg hele kompaniet. Dermed kunne kaptein Matern innta deres forlatte stillinger. Videre bestemte Sadolin seg for å angripe i stedet for å gå i forsvarstilling, men ble hindret av en flomstor bekk og dessuten av kraftig beskytning. En tredel av kompaniet ble drept eller såret før de kom seg tilbake i sikkerhet. De norske styrkene begynte også å gå tom for ammunisjon.

Svenskene avbrøt derfor retretten og gjorde et siste angrepsforsøk. Det lyktes og major Kreutz måtte beordre retrett. Da hadde 54 nordmenn falt, 100 var blitt tatt til fange og et ukjent antall var såret. Hos svenskene var fem døde, mens 83 var blitt såret.

Nederlaget rystet ledelsen av det norske forsvaret. Et raskt motangrep for å kaste ut svenskene ble planlagt, men føret tillot det ikke og man måtte vente. Til tross for norske angrep andre steder i distriktet, beholdt svenskene Lier skanse frem til 19. mai klokka 22:30. Da ble styrkene trukket tilbake i påvente av et svensk-engelsk angrep på [[Sjælland]]. Tilbaketrekkingen overrasket nordmennene, men det var likevel gledelige nyheter for dem.