Redigerer Libertas (stiftelse) (avsnitt)

==Historie==

Det erklærte formålet med Libertas var å «arbeide for næringsfrihet, åndsfrihet og politisk frihet som grunnlag for en fullverdig livsstandard for alle». Mer konkret var hovedsakene frihandel, fri prisdannelse, skattelette, bevegelig rente og avvikling av statens direkte eierskap i næringslivet. I de første årene ble Libertas i stor grad ignorert eller nærmest latterliggjort blant norske politikere og byråkrater.

Libertas ble stiftet i [[1947]], men organisasjonen ble holdt hemmelig inntil Arbeiderbladet avslørte den året etter.  Organisasjonen ga en periode økonomiske bidrag til Høyre og de andre borgerlige partiene, men fokuserte senere på egen opplysningsvirksomhet og eierskap i mediebedrifter. Organisasjonen eide ukebladet ''[[NÅ]]'', avisen ''[[Morgenbladet]]'', radiokanalen Radio Libertas – Næringslivsradioen i Oslo, og drev forlag, brevskole og annen kursvirksomhet på herregården [[Elingård]], som organisasjonen kjøpte i 1948. Libertas gav også ukemagasinet ''[[Farmand]]'' omfattende økonomisk støtte. Partipolitisk var organisasjonen knyttet opp til [[Høyre]], selv om samarbeidet ikke alltid var like bra. De fleste styremedlemmene var medlemmer av Høyre og mange av dem var aktive i partiet. Mange av styremedlemmene var fremtredende næringslivsfolk. Libertas distanserte seg fra [[Anders Langes Parti]] og var en sterk kritiker av venstreradikale partier, bl.a. av [[SV]].<ref>"Libertas: SV – trusel mot vårt demokrati", Aftenposten, 1973-10-09</ref>

På 1970-tallet var organisasjonen bl.a. synlig i samfunnsdebatten med kampanjen «For deg – mot formynderstaten».

Libertas eide i tillegg til Elingård også en stor representativ villa i Oscars gate 55 på Frogner hvor organisasjonen hadde kontorer, men den ble solgt på slutten av 1980-tallet i forbindelse med omdannelsen av organisasjonen til Lifo. Lifo hadde senere mindre kontorer i Meltzers gate. Per 1986 hadde Libertas en administrasjon på 12 ansatte, men dette ble redusert til to i året som fulgte.