Redigerer Libertarianisme (avsnitt)

==Overblikk==
Libertarianere har ofte forskjellige synspunkter når det gjelder behandlingen av eiendomsrett, spesielt når det gjelder naturressurser, hvor noen libertarianere fremmer retten til privat eiendom, mens andre mener at privat eiendom bør unngås, da det er uforenlig med grunnleggende prinsipper i libertarianismen.<ref>Otero, Carlos Peregrín (2003): «Introduction to Chomsky's Social Theory» i: Chomsky, Noam: ''Radical Priorities''. Carlos Peregrín Otero (red.) (3. revi. utg..). Oakland, California: AK Press. ISBN 978-1902593692. s. 15–37.</ref><ref>Vallentyne, Peter (5. september 2002): [http://plato.stanford.edu/archives/spr2009/entries/libertarianism/ «Libertarianism»] i: Zalta, Edward N.: ''The Stanford Encyclopedia of Philosophy'' (vårutgave for 2009). Stanford, CA: Stanford University.</ref> Respektivt skiller man mellom disse to gruppene som høyre-libertarianere og venstre-libertarianere.

[[Minarkisme|Minarkister]] fremmer en minimal stat, mens anarkokapitalister mener [[aggresjon]] kan bekjempes uten staten. Libertarianske sosialister mener frihet best oppnås gjennom en desentralisering for å gi arbeiderne mer makt, hvor resultatet blir eliminasjonen av både staten og private kapitalistiske organisasjoner, som de anser som institusjonalisert tvang.

Økonomen Karl Widerquist beskriver venstre-libertarianere og libertariansk sosialisme som to distinkte ideologier, som begge beskriver seg selv  som «libertarianisme». Men mange har satt skillet mellom høyre-libertarianisme og venstre-libertarianisme som beslektede former av libertariansk filosofi. Libertarianisme har også blitt assosiert med anarkisme (de er også brukt som synonymer), spesielt utenfor USA.<ref># Colin Ward (2004). Anarchism: A Very Short Introduction. Oxford University Press. s. 62. «For a century, anarchists have used the word 'libertarian' as a synonym for 'anarchist', both as a noun and an adjective»  # David Goodway (2006). Anarchist Seeds Beneath the Snow. Liverpool Press. s. 4.  # Paul Kurtz (2003). «Conservative Anarchism: An Interview with Dwight Macdonald». In Michael Wreszin. Interviews with Dwight Macdonald. Conversations with Public Intellectuals [Series]. University Press of Mississippi. s. 82. http://books.google.com/books?id=pgeG-OhdE5sC&pg=PA77&dq=Conservative+Anarchism:+An+Interview+with+Dwight+Macdonald&hl=en&ei=BRUxTfXiLMOblgfa0_SECg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCMQ6AEwAA#v=onepage&q=libertarianism&f=false. «Well, anarchism (or libertarianism) does not mean «chaos» as the New York Times and most American editorialists, think.»  # Charles Bufe (1992). The Heretic's Handbook of Quotations. ??!See Sharp Press. s. iv.  # Kathyln Gay, ed (2006). Encyclopedia of Political Anarchy. ABC-CLIO / University of Michigan. s. 126.  # George Woodcock (2004). Anarchism: A History of Libertarian Ideas and Movements. Broadview Press. Uses the terms interchangeably, such as on page 10.  # Alexandre Skirda (2002). Facing the Enemy: A History of Anarchist Organization from Proudhon to May 1968. AK Press. s. 183.  # Frank Fernandez (2001). Cuban Anarchism: The History of a Movement. ??!See Sharp Press. s. 9.</ref> Blant libertarianere forblir anarkisme en av de største grenene.

===Beskrivelser av store libertarianere===

Filosofen Roderick T. Long definerer libertarianisme som «enhver politisk posisjon som fremmer en radikal redistribusjon av makt (enten total eller semitotal) fra den tvangsutøvende staten til frivillige assosiasjoner mellom frie individer, enten om 'frivillig samhandling' finner sted i det frie markedet eller hos kollektive samarbeid.»<ref>Long, Roderick T. (1998): [http://www.praxeology.net/libclass-theory-part-1.pdf «Towards a Libertarian Theory of Class»] (PDF) i: ''Social Philosophy and Policy'' '''15''' (2): 303–349: (s. 304).</ref> David Boaz, som er libertarianer, forfatter, og visepresident av [[Cato Institute]], skriver at «libertarianisme er synspunktet at hvert individ har retten til å leve sitt liv på hvilken måte han ønsker, så lenge han respekterer de samme rettighetene hos andre.» og at «libertarianere forsvarer hver persons rett til liv, frihet og eiendom – rettigheter som mennesker hadde fra begynnelsen av, før stater ble til.»<ref>Boaz, David (1998): [http://books.google.com/books?id=ALmCSGDYP5gC&pg=PA1&dq=the+coming+libertarian+age+boaz&hl=en&ei=1PwwTd7pBIT7lwfet8TbCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCcQ6AEwAA#v=onepage&q&f=false ''Libertarianism A Primer'']. London, United Kingdom: The Free Press. s. 2. ISBN 0-684-84768-X.</ref>