Redigerer Liberalisme (avsnitt)

== Grunnprinsipper ==

Den opprinnelige liberalismen som bygde seg opp i Europa i [[opplysningstiden]], la vekt på å sikre landeiere frihet mot det [[føydalisme|føydalistiske]] og/eller [[merkantilisme|merkantilistiske]] åket.<ref name="Hobson2015_18–20">Hobson 2015, s. 18–20</ref> Under [[den franske revolusjonen]] definerte liberalistene seg i motsetning til de mer radikale [[demokrati|demokratene]], og senere i motsetning til [[sosialisme]]n.{{tr}}

=== Individuelle rettigheter ===

De store tenkerne i opplysningstiden, deriblant [[John Locke]] og [[Charles Montesquieu]], forsøkte å begrense den politiske makten ved å nedfelle et sett [[menneskerettigheter|rettigheter]] som de mente at alle mennesker var gitt fra naturens side, og et sett grenser ingen – ikke engang kongen – kunne krysse uten å bli en [[tyrann]].<ref name="Hobson2015_18–20"/> Dette var en del av grunnlaget for [[humanisme]]n, som igjen regnes som en del av grunnlaget for liberalismen.

=== Økonomisk frihet ===
Senere ble disse tankene kombinert med ideen om at økonomisk frihet ville føre til et mer stabilt og effektivt samfunn og på den måten gjøre samfunnet bedre for alle. Dette kom senere til å bli omtalt som [[kapitalismen]], og få sine største forsvarere i [[Adam Smith]] og [[David Ricardo]]. Tradisjonell kapitalisme (av latin: ''capitalis'', avledet av ''caput'', «hode») er et økonomisk system hvor formue og produksjonsmidler er privateid. I et tradisjonelt kapitalistisk system er det enkeltindivider enten alene eller sammen med andre, som eier, betjener og handler fast eiendom, arbeidskraft og kapital. I blandingsøkonomier kan også det offentlige utøve eierfunksjon («statskapitalisme»).{{tr}}

=== Personlig frihet ===

Et annet viktig prinsipp i liberalismen, er at enkeltmennesket bør ha frihet til selv å ta store avgjørelser som påvirker dets eget liv, uten innblanding fra politikere.<ref>[http://www.rogalandsavis.no/meninger/kommentar/article3388850.ece Liberalisme er frihet for alle] {{Wayback|url=http://www.rogalandsavis.no/meninger/kommentar/article3388850.ece |date=20111127052004 }}</ref> Ideen om at individet har verdi i seg selv, og ikke er et middel for andres mål, står sterkt. Denne tanken er langt på vei en videreføring av humanismen fra [[opplysningstiden]].

En videreføring av dette prinsippet, er [[Montesquieu]]s idé om [[maktfordelingsprinsippet|maktens tredeling]]. Selv om de fleste liberalister erkjenner eksistensen av en stat som nødvendig for å kunne beskytte og opprettholde individuelle rettigheter, har liberalister tradisjonelt vært skeptiske til statsstyring og offentlige inngrep.{{omstridt}} En for sterk statsmakt hevdes{{av hvem}} å være den største potensielle trusselen mot individets frihet.{{tr}}