Redigerer Libanons bank (avsnitt)

==Historie==
Etter [[1. verdenskrig]] kollapset [[Det osmanske riket]], og [[Folkeforbundet]] splittet opp Det ottomanske riket som en del av [[Versaillestraktaten]]. Folkeforbundet besluttet også at de 5 provinsene som i dag utgjør Libanon skulle bli fransk mandatområde, på samme måte som [[Syria]] ble det. Samtidig opphørte også bruken av [[Tyrkisk lire]]. Tilsvarende ble [[Palestina]] og [[Irak]] engelske mandatområder. 

For å normalisere økonomien i de okkuperte områdene besluttet England at [[Egypt]]s valuta, [[Egyptisk pund]] skulle gjelde som valuta. Fra september [[1919]] erstattet franske tropper de engelske i Libanon, og siden det egyptiske pundet var knyttet til det [[Britiske pund|engelske pundet]], ble dette et problem for franskmennene, siden de måtte framskaffe store mengder [[Franske franc]] for å kjøpe egyptiske pund. I [[1920]] erklærte Frankrike [[Stor-Libanon]], ved å ta områder fra Syria, nord og sør for Libanon. Tidligere samme år ga de Syria en nasjonal valuta; [[Syrisk pund]], som var koblet til den franske francen med en kurs på 20 FF per 1 syrisk pund. Denne valutaen var gyldig fra [[1. mai]] 1920, og ble utstedt av en nyetablert avdeling under ''Bank of Syria''. 

[[23. januar]] [[1924]] ble det gjort en avtale mellom Frankrike, Syria og Libanon, der Bank of Syria ble ''Bank of Syria and Great Lebanon''. Samtidig ble det syriske pundet konvertert til [[Libanesisk-syrisk pund]], med verdi 20 FF, og dermed også gyldig i Libanon. Banken skulle også yte rentefrie lån til myndighetene i Stor-Libanon og Syria. 

Denne avtalen skulle gjelde i 15 år, til [[1939]], men i mellomtiden ble avtalens status endret. Frankrike og Libanon undertegnet i [[1936]] en vennskapsavtale, og som et resultat av denne avtalen avtalen fikk banken en ny 25-årsavtale fra [[1937]]. Denne avtalen betød bl.a. at [[Libanesisk pund]] ble den eneste gyldige valutaen i Libanon (=20 FF). 
 
Fram til [[1943]] ble apparatet som kontrollerte Libanons utenrikshandel og valutasystem endret flere ganger, og for å skaffe seg bedre kontroll etablerte franske myndigheter et eget valutakontor under Bank of Syria and Lebanon. Her ble all kjøp og salg av valuta kontrollert. 

I 1943 ble Libanon selvstendig fra Frankrike, en frihet som også ga seg utslag i pengepolitisk uavhengighet. For å unngå at det libanesiske pundet skulle synke i verdi, ble dets paritet endret fra [[25. januar]] [[1944]], og satt til £ 1 = 8.83 LBP = FF 176. Dette innebar en devaluering av francen. 2 uker senere ble den ytterligere devaluert, til 1 £ = 200 FF. Det libanesiske pundet ble ikke devaluert. 
 
[[22. april]] [[1947]] ble Libanon medlem av [[Det internasjonale pengefondet]] og [[Verdensbanken]]. Dette innebar også at det libanesiske pundet måtte bli knyttet til gull eller [[amerikansk dollar|amerikanske dollar]]. Pariteten ble da satt til 1 LBP = 0,405512 gram gull = 45,6313 US¢. Konvertibiliteten til franske franc ble offisielt opphevet i [[1948]]. Den nye pengeloven som kom i [[1949]] krevde en gulldekning på 50%, men Bank of Syria and Lebanon tilstrebet å styrke verdien av det libanesiske pundet, så gulldekningen var hele 92,2% i slutten av [[1961]]. 
 
I [[1963]] gikk Bank of Syria and Lebanon sin rettighet (fra 1937) til å utstede libanesiske pund ut. Libanon bestemte seg får å etablere en egen sentralbank. '''Libanons bank''' ble etablert ved lov av [[1. august]] 1963, og var i drift [[1. april]] [[1964]].