Redigerer Lex superior (avsnitt)

==Hvordan lover oppnår ulik trinnhøyde==

I samsvar med prinsippet om lex superior har lover ulik trinnhøyde. Disse lovene oppnår ulik trinnhøyde basert på den vedtaksformen de er fattet etter. Det vil si at bestemmelser i Grunnloven står i trinnhøyde over formell lovgivning fordi den aktuelle grunnlovsbestemmelsen er vedtatt i samsvar med de særlige prosessuelle og materielle reglene som finnes i Grunnloven § 121. Formell lov er vedtatt etter reglene i Grunnloven § 76 flg, hvor kravene om behandling, ventetid, og oppmøte er svakere. Hvis Stortinget ønsker å endre grunnloven, sier Grunnloven § 121 at forslag om grunnlovsendring kun kan fremsettes i først, annen, og tredje Storting. Deretter må forslagene kunngjøres ved trykken. Så tilkommer det neste Storting å ta stilling til spørsmålet om Grunnloven skal endres eller ikke. Tanken er at velgerne skal få mulighet til å vurdere hensiktsmessigheten av grunnlovsendringer ved valg til Stortinget. For at Stortinget som Grunnlovsgiver skal være beslutningsdyktig, stiller § 121 også særlige krav til fremmøte. Dette kalles [[quorum|quorum]]. 2/3 av Stortinget må være tilstedte. For at et grunnlovsforslag skal bli vedtatt må 2/3 av de fremmøtte stemme for. Det er 169 representanter på Stortinget, så for at en grunnlovsendring skal bli vedtatt kreves det minimum fremmøte 112 representanter. Av disse må minimum 74 votere for endringsforslag. Dermed gis grunnlovsendringer en særlig forankring i folkesuvereniteten, noe som begrunner hvorfor Grunnloven står i trinnhøyde over formell lov.