Redigerer Lewis Jones (forfatter) (avsnitt)

== Liv og virke ==
Lewis  ble født i det industrialiserte sørlige [[Wales]]. Som politisk aktivist skrev han blant annet to [[roman]]er, og selv om de i dag er hovedsakelig lest av akademisk interesse, har Lewis en stor plass i historien til venstresiden i Storbritannia og blant [[Sosialisme|sosialistiske]] forfattere. Som mange unge aktivister av hans generasjon gikk han på Central Labour College i [[London]], en skole finansiert av fagforeningene,<ref>[http://www.warwick.ac.uk/services/library/mrc/ead/241col.htm «A Summary Description of the Papers of the Central Labour College: North Eastern Branch»] {{Wayback|url=http://www.warwick.ac.uk/services/library/mrc/ead/241col.htm |date=20120218033040 }}. ''Universitetet i Warwick''.</ref> fra [[1923]] til [[1925]]. Her ble han medlem av [[Communist Party of Great Britain|det britiske kommunistpartiet]].

Under [[Generalstreiken i Storbritannia 1926|den store generalsteiken]] i [[1926]] ble han fengslet i tre måneder og satt innesperret i fengslet i [[Swansea]] grunnet sine fagforeningsaktiviteter ved kulldistriktet i [[Nottinghamshire]].<ref>Davies, John; Jenkins, Nigel (2008): ''The Welsh Academy Encyclopaeia of Wales'', s. 427.</ref>

Straks han var sluppet fri ble han gjort til formann og deretter ''checkweighman'',<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/checkweighman «Checkweighman»], ''Wiktionary'': fagforeningsrepresentant som sjekket arbeidsgiverens vekt som igjen var knyttet til gruvearbeidernes lønn</ref> for gruvearbeidernes fagforening i sørlige Wales, South Wales Miners Federation. Selv om det ofte ble vurdert som en mindre betydningsfull posisjon, var det i tider med politisk uro i industrien en viktig del av gruvearbeidernes beskyttelse mot at arbeidsgiverne forsøkte å presse ned lønningene. Det var samtid en posisjon hvor Lewis sannsynligvis ofte havnet i konflikt med arbeidsgiverne.

I [[1929]] sa han opp grunnet at han nektet å jobbe sammen med  «scab» (nedsettende betegnelse på ikke-organisert arbeidskraft). Han forble uten ansettelse resten av livet, men han var helt og holdent opptatt med politisk arbeid. Han var svært populær blant enkeltmedlemmene i fagforeningen, men hans tilknytning til «hornerister» (kommunister som arbeidet innenfor fagforeningene), hans turbulente privatliv og hans generelle mistillit til personkulter (han ble sendt ut av [[Sovjetunionen]] for ikke å bry seg om en stående ovasjon for [[Josef Stalin]]) førte til at han gjentatte ganger ble utestengt og disiplinert av kommunistpartiet.

Som den walisiske organisatoren av arbeidsledige arbeidere, National Unemployed Workers Movement, i stor grad oppfattet som en frontbevegelse for kommunistene, ledet han i [[1932]], [[1934]] og [[1936]] sultmarsjer til London. Også i 1936 ble han valgt som den enes av to kommunistmedlemmer til fylkesrådet i [[Glamorgan]].<ref name="agor" /> I sørlige Wales på denne tiden kunne hans tilknytning til kommunistene ikke skade hans omdømme som politisk aktivist og leder.

Lewis Jones døde den 27. januar 1939 på slutten av den samme dagen han hadde talt på over 30 sammenkomster til støtte for [[Den andre spanske republikken|den republikanske siden]] av [[den spanske borgerkrigen]].<ref>Hopkins, K.S. (1975): ''Rhondda Past and Future'', s. 70.</ref> Hans bøker blir fremdeles ansett som en fascinerende vitnemål om livet i et walisisk gruvesamfunn på hans tid; det er en bevissthet om maskulinitetens krise som masseledighet førte med seg til arbeidersamfunnene og beskrivelse av arbeidere i kamp mot deres arbeidsgivere og for arbeidernes urokkelighet i erkjennelsen av både nederlag og seier.